Alfa og Omega 3

Han fikk se Herren

Det var slike tanker Jesaja var opptatt av da han stod i søylegangen til templet. Med ett var det som om porten og det indre forhenget til templet ble fjernet, og han fikk se inn i Det aller helligste, der selv en profet ikke hadde adgang. I et syn så han Herren som satt på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. På begge sider av tronen stod serafer. I ærbødighet skjulte de ansiktet idet de gjorde tjeneste for sin skaper. Høytidsfullt stemte de i: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.» Det var som om lyden fikk dørstolpene og scdcrtreporten til å riste, og huset ble fylt av deres lovprisning. AoO3 142.2

Idet Jesaja betraktet Herrens herlighet og storhet, ble han overveldet av Guds renhet og hellighet. Skaperens absolutte fullkommenhet stod i den skarpeste kontrast til det syndige levesett hos dem som i likhet med ham selv lenge hadde vært regnet blant det utvalgte folket — Israel og Juda. «Vc meg! Det er ute med meg. For jeg cr en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine oyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.» Idet han likesom stod der i lyset av Guds nærhet i Det aller helligste, var han klar over at han i sin egen ufullkommenhet og svakhet umulig kunne skjøtte den gjerning han var blitt kalt til. AoO3 142.3

Men nå ble det sendt en seraf for å hjelpe ham ut av fortvilelsen og utruste ham til hans store oppgave. Med en glo fra alteret rørte engelen ved leppene hans og sa: «Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.» Deretter lød Guds røst: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og Jesaja svarte: «Se, her er jeg. Send meg!» AoO3 143.1

Den himmelske gjesten sa til budbæreren som stod og ventet: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se med øynene og ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli leget!» AoO3 143.2