Alfa og Omega 3

Jesaja og hans samtid

Jesaja, som var av kongeætt, ble kalt til å være profet mens han enda var ganske ung. Det skjedde ved slut-ten av Ussias regjeringstid da Jotam allerede var aktivt engasjert i statens styre og stell. Jesaja kom til å arbeide i en tid som var særlig farefull for Guds folk. Profeten opplevde at Juda ble invadert av de allierte styrkene fra Israel og Aram. Han var vitne til at assyrerhæren kringsatte de største by-ene i landet. 1 hans levetid ville Samaria falle, og de ti stammene i Israel ville bli spredt blant folkeslagene. Gang på gang ville Juda bli angrepet av assyrerne, og Jerusalem skulle oppleve en beleiring som ville ha ført til overgivelse hvis ikke Gud på mirakuløs måte hadde grepet inn. Juda-riket var allerede alvorlig truet. Gud var i ferd med å fjerne sin beskyttelse, og assyrerhæren stod klar til å oversvømme Juda. AoO3 141.4

Men selv om farene utefra syntes overveldende, var de likevel ikke så alvorlige som farene innefra. Det var folkets forderv som voldte Herrens tjener størst fortvilelse og mest sorg. De som skulle ha vært verdens lys, nedkalte Guds straffedommer over seg ved sitt frafall og opprør. Mange av de onder som fremskyndte Nordrikets undergang, og som Hosea og Amos nylig hadde fordømt i utvetydige ordelag, var også i ferd med å ødelegge Juda-riket. AoO3 141.5

Det var særlig de sosiale forhold som gav grunn til engstelse. For å karre til seg mest mulig kjøpte innbyggerne opp hus og jord. Lov og rett bit satt til side, og ingen hadde tanke for de fattige. Gud sa om disse onde tilstander: «Rov fra de fattige har dere i husene. Hvordan kan dere knuse mitt folk og slå de hjelpeløse i ansiktet?» Selv øvrighetspersoner som hadde plikt til å beskytte de hjelpeløse, vendte det døve øret til ropet Ira de fattige og trengende enkene og de farløse. ⁴ AoO3 141.6

Maktmisbruket og velstanden lorte til at folk ble stolte, forfengelige, drikkfeldige og nytelscssykc. På Jesajas tid vakte det ikke engang oppsikt at folk dyrket avguder.’ Ondskapen var blitt så utbredt i alle samfunnslag at de få som fortsatt var tro mot Gud, ofte ble fristet til å miste motet og gi seg over i fortvilelse. Det så ut som om Guds plan med Israel holdt på å slå feil og at det opprørske folket skulle lide samme skjebne som Sodoma og Gomorra. AoO3 141.7

Under disse forhold var det ikke så merkelig at Jesaja vek tilbake for ansvaret da han de siste år av Ussias regjeringstid ble kalt til å formidle Guds advarsler og irettesettelser til Juda. Han visste at han ville møte innbitt motstand. Når han tenkte på sin egen manglende evne til å mestre situasjonen, og på folkets gjenstridighet og vantro, føltes oppgaven håpløs. Skulle han i fortvilelse oppgi sin gjerning og la Juda dyrke sine avguder i fred? Skulle Ninives guder ha makten på jorden og trosse himmelens Gud? AoO3 142.1