Alfa og Omega 3
Profetens sjelekval
Dette kunne ikke misforstås. Profeten skulle rope ut og protestere mot de herskende onder. Men han kvidde seg for å gå i gang før lian hadde fått forsikring om at det ville lykkes. Derfor spurte han; «Hvor lenge, Herre?» Er det ingen blant ditt utvalgte folk som noen gang vil forstå og angre og ta imot legedom? AoO3 143.3
Hans byrde for det villfarne Juda skulle ikke være forgjeves. Hans misjon skulle heller ikke være helt uten resultater. Men de synder som hadde tiltatt gjennom flere slektledd, kunne ikke bli fjernet mens han levde. I hele sin levetid skulle han være en tålmodig og fryktløs lærer — en profet som forkynte håp, men også dom. AoO3 143.4
Når Guds hensikt til sist var oppnådd, ville man se resultatet av Jesajas og alle Guds trofaste tjeneres arbeid. En liten rest ville bli frelst. For at dette kunne skje, måtte det opprørs-ke folket bli advart og manet til å vende om. Herren sa: ««Til byene er øde, og ingen bor i dem, til husene er folketomme, og landet ligger som en ødemark.» Langt bort skal Herren sende folket, øde og tomt skal det bli i landet.» 5 AoO3 143.5
De harde straffedommer som skulle ramme de ubotferdige — krig, landflyktighet, undertrykkelse og tapet av makt og anseelse blant andre nasjoner — var nødvendig for å få dem som ville oppfatte dette som et utslag av Guds vrede, til å vende om. Snart ville de ti stammene i Nordriket bli spredt blant folkeslagene, og byene lagt øde. Gjentatte ganger ville krigshærer fra fiendtlige nasjoner herje landet deres. Tit slutt ville selv Jerusalem falle og Juda bil fort i fungenskap. Men loftets land skulle ikke lig-ge ode for bestandig. Den himmelske gjesten gav denne forsikring til Jcsaja: «Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den bli ryddet ut, som når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen. Stubben skal være en hellig sæd.» AoO3 143.6
Forsikringen om at Guds vilje til sist ville bli fullbyrdet, gav Jesaja nytt mot. Hva betydde det at de jordiske makter fylket seg mot Juda, eller at Herrens tjener møtte motstand? Jesaja hadde sett Kongen, Herren, Allhærs Gud. Han hadde hort serafene synge: «All jorden cr full av hans her-lighet.» Han hadde fått løfte om at Den Hellige Ånds overbevisende kraft skulle være med og fremme Herrens budskap til det villfarne Juda. Og profeten ble stålsatt til oppgaven som ventet. Gjennom hele sin lange og krevende gjerning bevarte han minnet om dette synet. I seksti år eller mer stod han frem for folket i Juda som en håpets profet. Med stadig større djervhet profeterte han om me-nighetens fremtidige seier. AoO3 144.1