Alfa og Omega 3

18—Israels-riket forsvinner

De siste år av Israels-rikets historie var preget av mer vold og blodsutgytelse enn selv i de verste perioder av Akabs dynasti. I to århundrer hadde kongene over de ti stammene sådd vind, og nå høstet de storm. Den ene kongen etter den andre var blitt myrdet for å rydde vei for andre maktsyke herskere. Herren sa om disse ugudelige maktranerne: «De tok seg konger, men spurte ikke meg, valgte høvdinger uten at jeg visste om det.» ¹ Alle rettsprinsipper ble satt til side, og de som alle folk på jorden skulle ha sett opp til fordi de på en særlig måte hadde fått del i Guds nåde, var troløse mot Herren og mot hverandre. AoO3 127.1

Med de kraftigste irettesettelser prøvde Gud å få det ubotferdige folket til å innse at de stod like foran en fullstendig tilintetgjørelse. Gjennom Hosea og Amos sendte han det ene budskapet etter det andre til de ti stammene. Han tilskyndet dem til å angre dypt og oppriktig og gav varsel om at deres syndige livsførsel ville føre til ulykke. Profeten Hosea sa det slik: «Dere har pløyd ned ondskap og høstet urett, og den frukt dere spiser, er løgn. For du satte lit til din ferd og til alle dine krigere. Derfor skal det reise seg stridsgny i ditt folk, og alle dine borger skal ødelegges— Når det gryr av dag, er det ute, ja ute med Israels konge.» ² AoO3 127.2

OmEfraim uttalte profeten: «Frem-mede har fortært hans kraft, men han vet det ikke. Håret hans er gråsprengt, men han vet det ikke.» (Profeten Hosea henviste ofte til Efraim som symbol på det frafalne tolket. Denne stammen stod fremst i l ra fallet.) «Israel har forkastet det gode.» «Retten er tråkket under fot.» De ti stammene var ikke i stand til å se hvilke katastrofale følger deres ondskap ville få, og snart ville de «flakke omkring blant folkene». ³ AoO3 127.3

Noen av lederne i Israel innså klart at nasjonen hadde lidd et prestisjetap, og ønsket at de kunne gjenvinne sin tidligere storhet. Men i stedet tor å avholde seg fra de synder som hadde svekket riket, fortsatte de å gjøre urett, og de innbilte seg at når anled-ningen kom, ville de oppnå den onskcdc maktstilling ved at dc allierte seg med hedningene. «Da Efraim så sin sykdom og Juda merket sitt sår, gikk Efraim til Assur.» «Efraim er blitt som en due, troskyldig, uten forstand. De kaller på Egypt, de farer til Assyria.» «De slutter pakt med Assur.» ⁴ AoO3 127.4