Alfa og Omega 3

i hans lov.

Gud gir menneskene en viss prøvetid, men hans tålmod har også en grense. Når denne grensen er overskredet, faller Guds dom. Herren bærer lenge over med mennesker og med byer. I sin barmhjertighet advarer han dem for å skåne dem for Guds vrede. Men det kommer til et punkt da bonn om nåde ikke lenger blir hort, og da de som fortsatt gjør oppror og forkaster sannhetens lys, blir utslettet. Dette er en nådeshandling både mot dem selv og mot dem som ellers ville bli påvirket av deres eksempel. AoO3 125.1

Tiden er ikke langt borte da det vil bli så mye sorg i verden at ingen men-neskelig balsam kan gi legedom. Guds Ånd er i ferd med å bli dratt bort fra jorden. Ulykker på hav og land følger hverandre i rask rekkefølge. Ofte hører vi om jordskjelv og tornadoer, om ødeleggelser på grunn av brann og oversvømmelser og med store tap av liv og eiendom. Tilsynelatende skyldes disse ulykkene naturkreftenes tilfeldige og lunefulle spill som er utenfor menneskelig kontroll. Men Gud har en plan med alt sammen. Han gjor bruk av disse midlene for a vekke folk til å innse faren de er i. AoO3 125.2

Guds tjenere som virker i de store byene, skal ikke miste motet på grunn av den ondskap, urettferdighet og det forfall de må være vitne til mens de er opptatt med å forkynne frelsens glade budskap. Herren oppmuntrer hver enkelt av disse med det samme budskap som han gav apostelen Paulus i den onde byen Korint: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for jeg har mange i denne byen som er av mitt folk;» ⁷ AoO3 126.1

De som arbeider for å frelse mennesker, bør huske at selv om mange ikke vil gi akt på Guds ord, vil likevel ikke alle mennesker forkaste lyset, sannheten og innbydelsen fra en tålmodig frelser. Selv om hver eneste by er full av vold og forbrytelser, er det mange som kan lære å bli Jesu etterfølgere hvis de bare får den rette undervisning. Tusener av mennesker kan nås med frelsens sannhet og få anledning til å ta imot Kristus som sin personlige frelser. AoO3 126.2

Slik lyder Guds budskap til menneskene i dag: «Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» ⁸ AoO3 126.3

De forhold som preger menneskesamfunnet, særlig i de store byene, forkynner med tordenrøst at Guds domstime er kommet og at alle tings ende er nær. Vi står på terskelen til historiens største krise. Guds straffedommer vil følge etter hverandre i rask rekkefølge — brann, oversvøm-melse, jordskjelv og blodige kriger. I en tid som denne må vi ikke bli overrasket over at det skjer store og avgjørende begivenheter, for nådens engel kan ikke stort lenger beskytte de ubotferdige. AoO3 126.4

«Se, Herren går ut fra sin bolig; han vil straffe dem som bor på jorden, for deres synd og skyld. Da skal jorden la det komme for dagen, det blod som er utøst der, og ikke lenger skjule de drepte.» ⁹ Snart bryter uværet løs, det som Guds vrede utløser. De som da vil stå fast, er de som tar imot Guds nådige innbydelse likesom innbyggerne i Ninive da Jona forkynte, og som blir helliget ved å rette seg etter de guddommelige lover. Bare den rettferdige vil bli skjult med Kristus i Gud til ødeleggelsen er fullbyrdet. AoO3 126.5

Dette bør være vår lengsel og vårt håp: AoO3 126.6

Annen tilflukt har jeg ei,
du alene er mitt håp.
Led meg nådig på din vei,
hør, o hør mitt svake rop!

esus, skjul meg i din favn,
dit er all min lengsel vendt!
Før meg til din himmelhavn
når min prøvetid er endt! AoO3 126.7