Alfa og Omega 3
Kvinnen fra Sjunem
Den vennlige holdning som gjorde det mulig for Elisja å øve så stor inn-flytelse over mange israelitter, kom-mer til syne i fortellingen om hans vennskap med en familie i Sjunem. På sine reiser omkring i landet hendte det at Elisja en dag drog over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som bad ham inntrengende om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der hver gang han drog forbi. En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig guds-mann. La oss nå bygge et lite takkammcr til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.» AoO3 102.4
Elisja drog ofte dit, og han var takknemlig for den fred og stillhet som rådet. Gud la også merke til denne kvinnens vennlighet. Ekteparet hadde ingen barn, men nå lønnet Herren henne for hennes gjestfrihet ved å gi henne en sønn. AoO3 102.5
Tiden gikk, og etter hvert ble gut-ten gammel nok til å være med gårdskarene ute på åkeren. En dag fikk han plutselig heteslag og sa til far sin: «Å, jeg har så vondt i hodet!» Faren gav en av arbeidskarene beskjed om å bære gutten hjem. Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fan-get hennes til middag; da døde han. Hun gikk da opp og la ham på guds-mannens seng. Så lukket hun doren og gikk ut. AoO3 102.6
I sin nød bestemte Sjuncm-kvinncn seg for å oppsøke Elisja for A få hjelp. Profeten oppholdt seg da på Karmelfjellet, og hun drog straks av sted sammen med en tjener. Da Elisja så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem! Skynd deg i møte med henne og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» AoO3 104.1
Tjeneren gjorde det han hadde fått beskjed om, men den fortvilte moren fortalte ikke årsaken til sin sorg før hun møtte Elisja. Da han hørte at sønnen hennes var død, sa han til Gehasi: «Spenn beltet om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.» AoO3 104.2
Men moren var ikke tilfreds før Elisja selv drog med henne. Derfor sa hun: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg!» Da stod profeten opp og fulgte henne. Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det var ikke en lyd å høre og ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet. AoO3 104.3
Da de kom til huset, gikk Elisja inn i rommet der den døde gutten lå, og stengte døren, så han ble alene med gutten. «Han bad til Herren, og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm. Så stod han opp og gikk en gang frem og tilbake i huset. Da han steg opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten, nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.» AoO3 104.4
Elisja ropte på Gehasi og bad ham sende moren opp til ham. Da hun kom, sa Elisja: «Ta gutten din!» Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut. AoO3 104.5
Slik ble denne kvinnen lønnet for sin tro. Kristus, den store livgjver, gav sønnen tilbake til henne. På samme måte vil hans trofaste folk få sin lønn ved hans gjenkomst, når døden mister sin brodd og graven sin påståtte seier. Da skal hans tjenere få tilbake de barna som de har mistet ved dø-den. «Så sier Herren: Hør, det lyder klagerop i Rama, det er noen som gråter sårt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, fordi de er borte. Så sier Herren: Hold opp med å gråte, tørk tårene fra dine øyne! Du skal få lønn for ditt strev, sier Herren, de skal komme hjem fra fiendeland. Det er håp for din fremtid, sier Herren, barna skal vende hjem til sitt land.» 2 AoO3 104.6
Jesus trøster oss med et ufattelig stort håp når vi sørger over dem vi har mistet. «Jeg vil fri dem ut av dødsrikets vold, forløse dem fra døden. Død, hvor er din pest? Dødsrike, hvor er din sott?» «Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til doden og dødsriket.» «Når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.» 3 AoO3 104.7