Alfa og Omega 3
Helbredelse og undervisning
Elisja var et forbilde på mennes-kehetens frelser. På samme måte som Jesus gjorde, kombinerte også han helbredelse med undervisning. Elisja arbeidet trofast og utrettelig, og i sin lange og effektive virksomhet gikk han inn for å fremme den betydningsfulle undervisning som ble gitt i profetskolene. Gud lot Den Hellige Ånd stadfeste det som profeten talte til de oppriktige unge menneskene som var samlet der, og fra tid til annen ble det gitt andre umiskjennelige beviser på hans myndighet som Herrens tjener. AoO3 105.1
Det var under et av sine besøk på skolen i Gilgal at han uskadeliggjorde den giftige maten. På den tiden var det hungersnød i landet. En gang mens profetelevene satt hos ham, sa han til tjeneren sin: «Sett over den store gryten og kok mat til profetdisiplene!» En av dem gikk da ut på marken for å sanke matvekster. Han fant en ranke med ville agurker. Av dem plukket han så mange at han fikk kappen full. Da han kom tilbake, skar han dem opp og hadde dem i gryten, uten at noen visste hva det var. AoO3 105.2
De øste opp så mennene kunne få spise. Men da de smakte på maten, skrek de opp og ropte: «Det er død i gryten, gudsmann!» Og de orket ikke å spise. Da sa Elisja: «Hent litt mel!» Det hadde han opp i gryten og sa: «Øs nå opp for folkene, så de får spise.» Nå var det ikke lenger noe farlig i gryten. AoO3 105.3
Det var også i Gilgal at Elisja under hungersnøden forsynte hundre personer med mat som var en gave fra en mann fra Ba’al-Sjalisja — tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet kom hadde han også i skreppen. Noen av dem som var med ham, var svært sultne. Da han tok imot gaven, sa han til tjeneren sin: «Gi det til folkene, så de får spise.» Men tjeneren sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene, så de får spise,» gjentok Elisja. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs.» Så satte han det frem for dem. Despiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt. AoO3 105.4
Kristus var villig til å gjøre et mirakel gjennom sin tjener for å stille menneskers sult. Siden den tid har Jesus gang på gang grepet inn for å avhjelpe menneskers behov, selv om det ikke alltid har skjedd på en så iøynefallende måte. Hvis vi hadde storre åndelig klarsyn, ville vi bedre kunne se den omsorgsfulle måten Gud behandler menneskene på. AoO3 105.5
Når Gud velsigner de små midler, blir det nok til alle. Han kan oke dem hundrefold. Med de midler han har til rådighet, kan han dekke bord i øde-marken. Bare han rører ved det knap-pe forråd, kan han mangfoldiggjøre det så det blir nok til alle. Det skyldtes hans kraft at brødene og kornet ble mangfoldiggjort i profetelcvenes hender. AoO3 105.6
Da Kristus var på jorden og utførte et lignende mirakel idet han gav fol-kemengden mat, var det noen som gav uttrykk for den samme vantro som de som var sammen med Elisja. «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» spurte tjeneren til Elisja. Da Jesus oppfordret disiplene til å gi mengden mat, reagerte de på lignende vis: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker,» sa de, «hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.» 4 Hva er det til så mange? AoO3 106.1
Dette gjelder Guds folk i alle tids aldrer. Når Herren gir et oppdrag, bør mennesker la være å spørre om det er fornuftig, eller hva som vil skje hvis vi gjordet han ber om. Det de har å rutte med, kan synes altfor lite til å dekke behovet, men i Herrens hender er det mer enn nok. Tjeneren satte det frem for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt. AoO3 106.2
Menighetens store behov i dag er en klarere forståelse av Guds forhold til de menneskene han kjøpte da han gav sin Sønn, og en større tro på at hans sak på jorden skal ha fremgang. Kast ikke bort tiden med å klage over at de synlige hjelpemidler er så små. De ser kanskje ikke så lovende ut, men de vil være virksomme når vi tar fatt og har tillit til Gud. Når vi gir ham det vi har, med takk og bønn om hans velsignelse, vil han mangfoldiggjøre det likesom han mangfoldiggjorde maten t or profetelevene og den trette folkemengden. AoO3 106.3