Alfa og Omega 3

63/280

Guttebanden som hånet profeten

Elisja hadde et mildt og vennlig ve-sen, men kunne også være streng. Det viste han da noen gudløse unge men-nesker holdt ham for narr da han var på vei til Betel. De hadde hørt at Elia var tatt til himmelen, og drev gjøn med denne høytidelige begivenheten da de sa til Elisja: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da profeten hørte at de spot-tet, ble han tilskyndet av Den Allmek-tige til å uttale en forbannelse over dem. Det var Gud som straffet. Brått kom det lo bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av dem. 1 AoO3 101.3

Hvis Elisja hadde latt være å rea-gere, ville guttegjengen ha fortsatt med å spolte og håne ham. Det kunne ha ført til at hans arbeid med å under-vise og bringe frelse når landet kom i nød, ville slå feil. Dette tilfelle av fryktelig strenghet var nok til å skape respekt for ham så lenge han levde. I femti år gikk han ut og inn av Betel og reiste rundt i landet fra by til by. Ofte passerte han flokker av uvirksomme, uoppdragne og utsvevende unge mennesker, uten at noen våget å spotte ham eller tale nedsettende om hans egenskaper som Guds profet. AoO3 101.4

Selv vennlighet bør ha en grense. Myndigheten bør hevdes med fasthet, ellers vil mange holde den for narr. Foreldre og foresatte kan ikke gjøre noe verre enn å behandle de unge med såkalt mildhet og forsøke å fa dem til å lyde ved godsnakk og ettergivenhet. Faslhet, bestemthet og positive krav cr nødvendig i enhver familie. AoO3 101.5

Ærbødighet, som de som drev gjøn med Elisja, var så blottet for, er en verdifull egenskap som omhyggelig bør oppelskes. Hvert eneste barn bør lære å vise oppriktig ærbødighet overfor Gud. Hans navn bør aldri nevnes tilfeldig eller tankeløst. Eng-lene dekker ansiktet når de nevner dette navnet. Hvor mye mer ærbø-dige burde da ikke falne, syndige mennesker være når de nevner hans navn! AoO3 102.1

Man bør også vise ærbødighet for Guds representanter — predikanter, lærere og foreldre — som er kalt til å tale og handle i hans sted. Gud blir æret når man viser respekt for dem. AoO3 102.2

Også høflighet er en av Åndens nådegaver og bør oppelskes av alle. Høflighet kan mildne naturer som ellers ville bli harde og ufølsomme. De som bekjenner seg til å følge Kristus, men som er harde, uvennlige og uhøflige, har ikke lært av Jesus. Man kan kanskje ikke tvile på deres ærlighet og oppriktighet, men ærlighet og oppriktighet kan ikke oppveie mangelen på vennlighet og høflighet. AoO3 102.3