Alfa og Omega 3
Akabs ætlinger møter sin skjebne
Ettersom Akasja ikke hadde noen sønn, ble han etterfulgt av sin bror Joram som i tolv år var konge over de ti stammene. Hans mor Jesabel levde fremdeles, og hun fortsatte å øve sin onde innflytelse over landets styre og stell. Mange israelitter var fremdeles opptatt av avguderiske skikker. Joram gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men han bar seg ikke så ille at som hans far og mor hadde gjort. Han fjernet den Ba’al-støtten som hans far hadde laget. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sonn av Nebat, hadde fått israelittene med på. Dem vendte han seg ikke bort fra. AoO3 85.4
Juda-kongen Josjafat døde mens Joram var konge i Israel. Sønnen til Josjafat, som også hette Joram, et-terfulgte sin far som konge i Judariket. På grunn av sitt ekteskap med dalteren til Jesabel og Akab kom han i nær kontakt med kongen i Israel. «Han fulgte i Israels-kongenes fot-spor slik som Akabs ætt hadde gjort.» Han bygde også offerhauger på fjellene i Juda, fikk innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse og førte judeerne til frafall. 4 AoO3 85.5
Juda-kongen fikk ikke fortsette sitt fryktelige frafall ustraffet. Profeten Elia som enda ikke var blitt forvand-let og tatt til himmelen, kunne ikke forholde seg taus mens Juda-riket fulgte den samme kursen som hadde ført Nordriket til randen av ruin. Profeten sendte Joram av Juda et brev der den onde kongen kunne lese denne kunngjøring: AoO3 86.1
«Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotspo-rene til din far Josjafat og Judakongen Asa, men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått ju-deerne og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akabætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner av din egen far, enda de var bedre enn du, så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner og alt det du eier.» AoO3 86.2
«Så egget Herren opp filisterne og de araberne som bor i nærheten av nubierne, så de ble harme på Joram. De gjorde en hærferd mot Juda, trengte inn i landet og førte bort alle eiendeler som fantes i kongens slott, og tilmed hans sønner og hustruer. Han fikk ikke beholde noen av søn-nene, unntatt den yngste, Joakas.» Etter alt dette ble Joram angrepet av en uhelbredelig sykdom. Til sist, da to år var gått, døde han under store lidelser. Hans sønn Akasja ble konge etter ham. 5 AoO3 86.3
Joram, sønnen til Akab, var frem-deles konge i Israel da hans søstersønn Akasja kom på tronen i Juda. Akasja regjerte bare et år. I denne ti-den var han under innflytelse av Atalja, sin mor, som forledet ham til ugudelighet. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, likesom Akabs ætlinger. 6 Jesabel, bestemoren hans, levde fremdeles, og han selv dristet seg til å alliere seg med sin onkel, Israels-kongen Joram. AoO3 86.4
Før lang tid var gått, fikk Judakongen Akasja en tragisk skjebne. De av Akabs ætlinger som enda var i live, ble hans rådgivere etter farens død, til skade for ham selv. Mens Akasja besøkte sin onkel i Jisre’el, påla Gud profeten Elisja å sende en av profetdisiplene til Ramot i Gilead for å salve Jehu til konge over Israel. Judas og Israels hæravdelinger kjempet på den tiden sammen mot ararmeerne i Ramot i Gilead. Joram var blitt såret under kampen og hadde dratt tilbake til Jisre’el. Kommandoen over hæren hadde han overlatt til Jehu. AoO3 86.5
Da utsendingen fra Elisja salvet Jehu, sa han: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, Herrens folk.» Etterpå gav han Jehu et spesielt oppdrag fra Herren: «Du skal gjote ende på ætten til Akab, din herre. Jeg vil ta hevn på Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle Herrens tjenere som led døden. Hele Akabs ætt skal gå til grunne.» 7 AoO3 86.6
Da hæren hadde utropt Jehu til konge, drog han i hast til Jisrc’el og begynte å utrydde dem som hadde valgt å fortsette i synd og lede andre til det samme. Joram av Israel, Akasja av Juda og enkedronningen Jesabel ble drept sammen med alle som var igjen av Akabs ætt i Jisre’el, alle hans stormenn, kjenninger og prester. Alle Ba’al-profetene, alle som dyrket ham, og alle prestene hans som bodde i Ba’al-dyrkelsens sentrum i nærheten av Samaria, ble utryddet. Avgudsbildene ble rasert og brent og Ba’altemplet lagt i ruiner. Slik fjernet Jehu Ba’al fra Israel. 8 AoO3 87.1
Atalja, Jesabels datter, som fort-satt hadde en dominerende posisjon i Juda, fikk melding om at alle disse menneskene var blitt drept. Da hun fikk vite at hennes sønn, Judakongen, var død, satte hun seg fore å utrydde hele kongeætten i Juda. I denne massakren utryddet de alle av Davids-ætten som hadde arverett til tronen, med unntak av et barn som hette Joasj, som konen til øverstepresten Jojada holdt skjult i templet. I seks år ble barnet holdt skjult mens Atalja regjerte i landet. AoO3 87.2
Da de seks årene var gått, ble Joasj salvet og utropt til konge. Det var levittene og hele folket i Juda sammen med øverstepresten Jojada som gjorde dette. Og folket klappet i hendene og ropte: «Leve kongen!» AoO3 87.3
Da Atalja hørte ropet fra vaktmennene og folkemengden, gikk hun opp til folket i Herrens hus. Der fikk hun se kongen stå ved søylen, slik skikken var, og høvdingene og hornblåsernc ved siden av ham, mens hele mengden jublet og blåste i trompeter. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: «Opprør, opprør!» 9 AoO3 87.4
Jojada gav hærførerne ordre om å gripe Atalja og alle hennes tilhengere, og føre dem til retterstedet. Slik forsvant den siste av Akab-ætten. Det fryktelige forderv som var en følge av Akabs ekteskap med Jesabel, fortsatte helt til den siste av hans ætlinger var fjernet. Selv i Juda-riket der tilbedelsen av den sanne Gud aldri var blitt formelt forkastet, hadde Atalja lykkes i å villede mange. Så snart den gudløse dronningen var blitt utryddet, gikk hele folkemengden til Ba’altemplet og rev det ned. Altrene og gu-debildene knuste de helt, og Ba’alpresten Mattan drepte de foran alteret. AoO3 87.5
Det ble nå gjennomført en refor-masjon. De som hadde vært med å utrope Joasj til konge, sluttet en høytidelig pakt om at «de skutle være Herrens folk». Jesabels datter øvde ikke lenger sin onde innflytelse i Judariket. Ba’al-prestene var blitt drept og templet deres revet ned. Folkemengden jublet, og det var ro i byen, 10 AoO3 87.6