Alfa og Omega 3

Utfallet

Elia er knapt ferdig med sin bønn før flammer slår ned som skinnende lyn på det gjenreiste alteret og fortærer både offeret, vannet i grøften og steinene i alteret. Det klare ildskjæret opplyser hele fjellet og blender folke-mengden. Det kan tydelig ses i dalene nedenfor, der mange i spenning venter på utfallet av det som finner sted på fjellet, og alle blir grepet av det de ser. Det minner om ildstøtten som skilte israelittene fra egypterhærcn ved Rødehavet. AoO3 50.1

De som er på fjellet, kaster seg i ær-bødighet til jorden for den usynlige Gud. De tør ikke lenger se på ilden fra himmelen, og de er redd at de selv skal bli fortært. De er overbevist om at det er deres plikt å anerkjenne Elias Gud som deres fedres Gud, og at de skylder ham troskap. Nå roper de som med én røst: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!» Ropet hores forbausende klart og tydelig over fjellet og gir gjenlyd på sletten nedenfor. AoO3 50.2

Endelig har Israel våknet opp til dåd. Fortryllelsen er brutt, og de ang-rer. Endelig er de blitt klar over hvor grovt de har vanæret Gud. Ba’al-dyrkelsen, som står i skarp kontrast til sann gudsdyrkelse, er fullstendig av-slørt. Folket erkjenner at Gud var rett-ferdig og nådig da han holdt duggen og regnet tilbake inntil de var villige til å bekjenne hans navn. Nå er de be-redt til å innrømme at Elias Gud står over alle avguder. AoO3 50.3

Med forferdelse er Ba’al-prestene vitne til den vidunderlige åpenbarelse av Guds makt. Men selv i nederlaget, mens de er vitne til Guds herlighet, nekter de å angre det onde de har gjort. De ville fortsatt være Ba’alprofeter. Dermed viste de at de var modne for tilintetgjørelse. For å verne de angrende israelitter mot å bli ført vill av disse menneskene som har lært dem å tilbe Ba’al, byr Herren Elia utrydde de falske lærerne. Folkets harme er allerede tent mot dem som ledet an i frafallet, og da Elia befaler: «Grip Ba’al-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» er folket parat til å etterkomme ordren. De griper fatt i prestene og fører dem ned til Kisjon-bekken. Før dagen er slutt, denne dagen som markerte begynnelsen til en avgjørende reformasjon, blir Ba’als tjenere drept. Ikke én av dem får leve. AoO3 51.1