Alfa og Omega 3

Da Elia bygde opp igjen dette gamle

alteret, viste han sin ærbødighet for den pakten som Herren hadde opprettet med Israel da de gikk over Jordan for å dra inn i løftets land. Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob. Av disse steinene bygde han et alter i Herrens navn. AoO3 49.2

De skuffede Ba’al-prestene star der og er utmattet etter sine fåfengte an-strengelser. Nå venter de for å se hva Elia vil gjøre. De hater profeten fordi han foreslo denne styrkeprøven som viste at deres guder var svake og unyt-tige. Likevel frykter de hans makt. Folket som også er preget av frykt, står der i åndeløs spenning og følger nøye med i de forberedelsene Elia gjør. Den ro som preger profeten, står i skarp kontrast til Ba aldyrkernes fanatiske, sanseløse raseri. AoO3 49.3

Da alteret er bygd opp igjen, graver Elia en grøft rundt det. Så legger han veden til rette og gjør oksen i stand. Da offerdyret er på plass, gir han folket beskjed om å tømme vann over offeret og alteret, «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennoffe ret og veden!» Da de hadde gjort det, sa han: «Gjør det en gang til!» Og da de hadde gjort det for annen gang, sa han: «Gjør det enda en gang!» bå gjorde de det for tredje gang. Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften ble fylt med vann. AoO3 49.4

Elia minner folket om det langvarige frafallet som har vakt Herrens vrede, og oppfordrer dem til å ydmyke seg og komme tilbake til deres fedres Gud, så forbannelsen kan bli fjernet fra Israel. Så bøyer han seg ærbødig for den usynlige Gud, løfter hendene mot himmelen og ber en enkel bønn. Ba’al-profetene har skreket og rast og hoppet omkring fra tidlig morgen til sent på dag. Men ingen sanseløse rop høres mens Elia ber. Han ber som om han vet at Gud er til stede, at han ser hva som foregår, og lytter til hans bønn. Ba’al-profetene har fremsagt ville, usammenhengende bønner. Elia ber enkelt og inntrengende om at Gud må vise at han er større enn Ba’al, så Israel kan vende om til Herren. AoO3 49.5

«Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud!» ber han. «La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er pft ditt ord jeg har gjort alt dette. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan skjønne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte til deg igjen.» Alle er preget av et trykkende alvor. Ba’al-prestene skjelver av redsel. De er klar over sin skyld, og venter en øyeblikkelig gjen-gjeldelse. AoO3 49.6