Alfa og Omega 3

Jesu fødested og årstallet for hans død forutsagt

Slik talte Gud gjennom patriarker og profeter og i forbilder og symboler om ham som skulle komme og frigjøre menneskene fra synd. En lang rekke av inspirerte profetier pekte frem til den tiden da han som er slektenes håp, skulle komme. Selv hans fødested og tiden for hans fremtreden var nøyaktig forutsagt. Davids sønn skulle bli født i Davids by. Profeten sa med tanke på Betlehem: «Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.» «Du Betlehem i Judaland er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» ³¹ AoO3 376.5

Engelen Gabriel fortalte Daniel om tiden for Kristi første komme og om noen av høydepunktene i hans misjon. «Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd, profetenes syner blir stadfestet, og Det aller helligste blir salvet.» En dag i profetisk tidsangivelse svarer til ett år (se 4 Mos 14,34; Esek 4,6). De sytti uker eller 490 dager svarer til 490 år. Utgangspunktet for denne tidsperioden er også angitt: «Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker,» som er 69 uker eller 483 år. ³² AoO3 377.1

Befalingen om å bygge Jerusalem opp igjen, som Fikk sin endelige utforming i Artaxerxes Longimanus’ dekret, trådte i kraft høsten 457 f .Kr. 483 år fra dette tidspunkt endte i år 27 e.Kr. Profetien sier at denne perioden skulle føre ned til «en salvet, en fyrste». Ved sin dåp i år 27 ble Jesus salvet med Den Hellige Ånd, noe som markerte begynnelsen til hans livsgjerning. Deretter lød kunngjøringen: «Tiden er kommet.» ³³ AoO3 377.2

Videre sa engelen: «Én uke gjør han pakten tung for mange.» I sju år etter at Jesus begynte sin gjerning, skulle evangeliet forkynnes spesielt for jødene. Kristus skulle selv misjonere i 3 1/3 år, og så skulle apostlene fortsette. «Midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer.» ³⁴ Våren år 31 gav Kristus, det sanne offerlam, sitt liv på Golgata. Forhenget i templet revnet i to som tegn på at offertjenesten hadde mistet sin hellighet og betydning. Tiden var kommet da det forbilledlige offersystemet skulle opphøre. AoO3 377.3

Den ene uken (7 år) endte i år 34 e.Kr. Da ble Stefanus steinet, og dermed beseglet jødene sin forkastelse av evangeliet. Disiplene, som var blitt forfulgt og spredt omkring, drog nå rundt og forkynte evangeliet. Kort etter ble forfølgeren Saulus omvendt. Han fikk navnet Paulus og ble hedningenes apostel. AoO3 377.4

De mange profetiene om en frelser som skulle komme, gjorde at jødefolket levde i en stadig forventning. Mange døde i troen uten at løftene var blitt oppfylt, men de så dem langt borte, og de trodde, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. Helt fra Enoks tid var løftene blitt gjentatt av patriarker og profeter, og de holdt håpet om Frelserens komme levende. I den første tiden oppgav ikke Gud det nøyaktige tidspunkt da Kristus skulle komme første gang. Og selv da det ble kunngjort i Daniels profeti, var det mange som ikke tolket budskapet korrekt. AoO3 377.5

Århundrene gikk. Til slutt tystnet profetenes røst. Undertrykkerens åk lå tungt over Israel. Etter hvert som de fjernet seg fra Gud, ble troen svekket, og fremtidshåpet var på det nærmeste sloknet. Mange forstod ikke profetenes budskaper, og de som fort-satt skulle vært sterke i troen, var parat til å si: «Dagene går, og alle syner slår feil.» Men i himmelens råd var tidspunktet for Kristi komme fastsatt, og «i tidens fylde sendte Gud sin Sønn. ... Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår». ³⁵ AoO3 377.6

Guds tale til menneskeheten må formidles i menneskelig språk. Paktens engel skulle tale. Hans røst skulle lyde i hans eget tempel. Han som er sannhetens opphav, skulle skille sannheten fra de menneskelige påfunn som hadde gjort den virkningsløs. Prinsippene for Guds styreform og for frelsesplanen måtte klargjøres, og undervisningen i Det gamle testamente måtte fremholdes helt og fullt. AoO3 378.1