Alfa og Omega 3

Kristi seier over ondskapens makter

Da Frelseren kom for å begynne sin gjerning, «og ble mennesker lik», kunne Satan bare hogge ham i hælen, mens alt det Kristus gjorde som kostet ydmykelse og smerte, tjente til å knuse motstanderens hode. All den sorg og smerte som synden har ført til, ble lagt på ham som var uten synd. Men samtidig med at Kristus holdt ut en slik motstand fra syndere, betalte han synderens gjeld og brøt det trelldomsåket som hadde tynget menneskeheten. Enhver sjelekval, enhver hån og fornærmelse han ble utsatt for, bidrog til å frigjøre menneskeslekten. AoO3 378.2

Hadde Satan kunnet få Kristus til å gi etter for en eneste fristelse, så han med en eneste handling eller tanke satte en flekk på sin fullkomne renhet, ville Satan ha overvunnet menneskenes borgsmann og sikret seg hele menneskeslekten. Satan kunne pine og plage Kristus, men han kunne ikke gjøre ham uren. Han kunne påføre ham sorg og smerte, men ikke en eneste flekk på hans renhet. Han gjorde Kristi liv til en endeløs serie av konflikter og prøver. Men for hvert angrep mistet han mer og mer av sin makt over menneskeheten. AoO3 379.1

I fristelsens ødemark, i Getsemane hage og på korset var Frelseren i kamp med mørkets fyrste. Hans sår ble symboler på den seier han vant for menneskeheten. Da Kristus opplevde dødsangsten på korset, mens ondskapens åndemakter frydet seg og onde mennesker spottet, ble han virkelig utsatt for Satans hogg «i hælen». Men samtidig ble slangens hode knust. Ved sin død gjorde Kristus «ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen». Da ble opprørslederens skjebne avgjort og frelsesplanen sikret for evig. Ved sin død seiret Kristus over dødens makt, og ved sin oppstandelse åpnet han gravens porter for alle sine etterfølgere. Denne siste, store styrkeprøven var en oppfyllelse av det profetiske utsagn: «Den skal hode, men du skal hogge den i hælen.» ³⁶ AoO3 379.2

«Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.» Vår gjenløser har banet veien, så den mest syndige, den mest hjelpeløse og den mest undertrykte og foraktede kan komme til Faderen. «Herre, du er min Gud. Jeg lovsynger deg og priser ditt navn. For i troskap og sannhet har du fullført de under du planla i gammel tid.» ³⁷ AoO3 379.3