Alfa og Omega 3

Nye løfter om en frelser

Med sitt profetblikk så David, Guds salvede, at Kristus ville komme «lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel». Og Hosea vitnet: «Han kommer like visst som lyset om morgenen.» Rolig og fredfullt bryter dagslyset frem over jorden, sprer nattemørket og vekker jorden til nytt liv. Slik skulle «rettferds sol renne med legedom under sine vinger». «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys.» ¹² AoO3 372.5

Idet profeten Jesaja så frem til denne herlige befrielsen, utbrøt han henrykt: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.» ¹³ AoO3 373.1

I århundrene forut for Jesu første komme var det en vanlig oppfatning at Messias’ komme var omtalt i denne profetien: «Det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.» Jesaja hadde også profetert: «Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det.» Det var om dette verdens lys døperen Johannes senere vitnet så djervt da han sa: «Jeg er en røst som roper i øde-marken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja har sagt.» ¹⁴ AoO3 373.2

Det profetiske løfte Jesaja gjengir, gjaldt Kristus: «Så sier Herren, folkets forløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet og avskydd av folk. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde, og si til fangene: «Gå ut!» ...De skal ikke sulte og ikke tørste, verken sol eller hete skal skade dem. For han som har barmhjertighet med dem, han skal føre dem og lede dem til kildevell.» ¹⁵ AoO3 373.3

De trofaste blant jødefolket, etter-kommerne av den hellige slekten som hadde bevart kunnskapen om Gud, ble styrket i troen ved disse og lignende tekster. Med stor glede leste de at Herren ville salve en til å «forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger», og «rope ut et nådens år fra Herren». ¹⁶ Men de ble ille til mote når de leste om de lidelsene han måtte tåle for å fullbyrde Guds vilje. Med dypfølt smerte leste de i den profetiske bokrullen: AoO3 373.4

«Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. AoO3 373.5

Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. AoO3 373.6

Vi fér alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som fores bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på dct7 Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann, da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn.» ¹⁷ AoO3 373.7

Herren selv sa om den lidende frelser: «Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær.» Som stedfortreder og borgsmann for syndige mennesker måtte Kristus lide under Guds rettferdige dom. Han skulle erfare hva rettferdigheten krevde. Han skulle oppleve hva det ville innebære for syndere å stå for Gud uten en forsvarer. Gjennom salmisten hadde Frelseren profetert om seg selv: «Deres spott har knust mitt hjerte, så det ikke kan leges. Jeg håpet på medynk, men det var fåfengt, på folk som kan troste, men jeg fant ikke noen. De hadde gift i maten min, for tørsten gav de meg eddik å drikke.» ¹⁸ AoO3 374.1

Han sa om den behandling han ville få: «Ja, hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og fotter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» ¹⁹ AoO3 374.2

Men den dystre skildringen av den fryktelige lidelse og grusomme død som skulle ramme ham, rommet rike løfter. Herren sa om ham som «det var hans vilje å knuse» med sorg og smerte, så han kunne bli en «soninga: «Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. Etter all sin møye og sjele nød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder. Derfor overgir jeg dc mange til ham, de mektige skal han få til bytte, fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbonn for syndere.» ²⁰ AoO3 374.3

Det var Kristi kjærlighet til syndere som fikk ham til å betale det frelsen kostet. «Han så at ikke én trådte fram, og undret seg over at ingen førte hans sak.» Ingen andre kunne løskjope menneskene fra fiendens makt. «Da var det hans egen arm som hjalp ham, hans egen rettferd som støttet ham.» «Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd pd ham, han skal bringe reiten ut til folkene.» ²¹ AoO3 374.4

Ingen form for selvopphøyelse skulle få plass i hans liv. Den hyllest som folger med rang, rikdom og spesielle evner, skulle være fremmed for Guds Sønn. Messias skulle ikke gå frem på verdens vis for å få ære og anerkjennelse. Hans totale selvfornektelse var forutsagt på denne måten: «Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt på gaten. Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slokke en rykende veke.» ²² AoO3 374.5

Frelserens atferd blant menneskene skulle stå i klar kontrast til de åndelige ledere i hans samtid. Han skulle aldri engasjere seg i høyrøstede diskusjoner eller be offentlig for å vise seg, og skulle aldri gjøre noe vesen av seg selv for å vinne ros. Messias skulle være skjult i Gud, og Gud skulle åpenbares i sin Sønns karakter. Hvis ikke menneskeheten lærte å kjenne Gud, ville den være evig fortapt. Uten Guds hjelp ville menneskene synke dypere og dypere. Liv og kraft måtte komme fra ham som hadde skapt verden. Dette var menneskehetens eneste redning. AoO3 375.1

Videre var det forutsagt om Messias: «Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære.» Guds Sønn skulle «gjøre loven stor og herlig». ²³ Han skulle ikke redusere dens betydning og svekke dens bindende krav, men tvert imot opphøye den. Samtidig skulle han fjerne de byrdefulle krav som mennesker hadde føyet til Guds bud, og som hadde gjort at mange mistet motet i sitt forsøk på å tjene Gud på rett måte. AoO3 375.2

Om Frelserens misjon hadde Herren sagt: «Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene. Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut av fangehullet. Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder. Det som ble forutsagt, er kommet, nå kunngjør jeg nye ting. Før de ennå spirer fram, lar jeg dere få høre om dem.» ²⁴ AoO3 375.3

Israels Gud ville utfri Sion gjennom løftets ætling. «En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter.» «Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode.» ²⁵ AoO3 375.4

s «Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører. Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom. Men voldsmenn slår han med sin munns ris, ugudelige dreper han med et pust fra sine lepper. Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene.» «Den dagen skal folkeslag søke til renningen fra Isais rot. Han skal stå som folkenes samlingsmerke, og hans bolig skal være full av herlighet.» ²⁶ AoO3 375.5

«Se, det kommer en mann, hans navn er Spire. ...Han skal bygge Herrens tempel. Han skal vinne ære og makt. På sin trone skal han sitte og herske.» ²⁷ AoO3 375.6

Det skulle velle frem en kilde «til å rense bort synd og urenhet», og men-neskene skulle høre den vidunderlige innbydelsen: «Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk! Hvorfor bruker dere penger til det som ikke er brød, og lønnen for deres arbeid til slikt som ikke metter? Hør, ja bare hør på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve. Jeg vil slutte en evig pakt med dere og vise dere varig troskap, slik jeg gjorde mot David.» ²⁸ AoO3 376.1

Israel fikk dette løfte: «Ham satte jeg til et vitne for folk, til fyrste og hersker over folkeslag. Du skal kalle på folk du ikke kjenner, og folk som ikke kjenner deg, skal komme løpende til deg; for Israels Hellige, Herren din Gud, har gitt deg ære og herlighet.» «Jeg bringer min rettferd — den er nær, min frelse — den dryger ikke. Så gir jeg frelse på Sion, og lar Israel se min herlighet.» ²⁹ AoO3 376.2

I sin tjeneste på jorden skulle Messias i ord og gjerning åpenbare Guds herlighet for menneskene. Hver handling, hvert ord og hvert mirakel skulle kunngjøre Guds grenseløse kjærlighet til syndige mennesker. AoO3 376.3

«Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, der er deres Gud!» Se, Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham. Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre var-somt.» «Den dagen skal de døve høre ord som blir lest fra en bok, og ut av mulm og mørke skal blindes øyne se. De hjelpeløse skal på ny få glede seg i Herren, og fattige mennesker skal juble over Israels Hellige.» «Folk som farer vill i sine tanker, skal lære å forstå, og de som murrer av misnøye, skal få større innsikt.» ³⁰ AoO3 376.4