Alfa og Omega 3

Alene mot de mange

Tidlig om morgenen den fastsatte dagen var hærskarer av det frafalne Israel samlet i spent forventning i nærheten av fjelltoppen. Jesabels profeter kommer marsjerende i en imponerende posisjon. Kongen kommer kledd i sitt skrud og tar plass i forreste rekke blant prestene. Avgudsdyrkerne hilser ham med hyllingsrop. Men innerst inne er prestene engstelige. De har ikke glemt at på grunn av profetens ord har Israels land vært uten dugg og regn i tre og et halvt år. De er overbevist om at det snart vil skje noe fryktelig. De guder som de har satt sin lit til, har ikke kunnet påvise at Elia er en falsk profet. De gjenstandene de har tilbedt, har vist seg merkelig likegyldige til deres ville hyl, deres bønner, tårer og yd-mykelse, deres hårreisende seremo-nier og de endeløse og kostbare ofringer. AoO3 45.5

Omgitt av folkemengden står Elia ansikt til ansikt med Akab og de falske profetene. Han er den eneste som er kommet for å opphøye Herren. Her står den mannen som hele nasjonen har gitt skylden for alle de forferdelige ulykkene. Tilsynelatende er han forsvarsløs der han står foran Israels konge, Ba’al-profetene, soldatene og den tusentallige folkemengden. Men Elia er ikke alene. Han er omgitt av himmelens beskyttende hærskarer — engler som er veldige i makt. AoO3 46.1

Uten skam og frykt står profeten foran den veldige forsamlingen. Han er fullstendig klar over at det er hans plikt å etterkomme det pålegg Gud har gitt ham. Ansiktet er preget av alvor og ærefrykt. Med engstelse venter folket på at han skal tale. Han kaster et blikk på Herrens ødelagte alter før han vender seg mot folkemengden. Så roper han med klar røst som fra en trompet: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!» AoO3 46.2

Folket svarer ikke et ord. Ikke en eneste i den veldige forsamlingen våger å stille seg på Herrens side. Bedrag og blindhet har senket seg som en mørk sky over Israel. Dette skjebnesvangre frafallet er ikke kommet plutselig. Det er kommet gradvis etter som folket har unnlatt å rette seg etter de advarsler og irettesettelser som Herren hadde gitt dem. Hver gang de vek av fra det som var rett, og hver gang de nektet å gå i seg selv, ble deres skyld større, og himmelen kom mer på avstand. Selv i denne krisetimen nektet de å stille seg på Guds side. AoO3 46.3

Herren avskyr likegyldighet og illojalitet i krisetider for hans verk. Med en ubeskrivelig interesse følger hele universet med i de siste faser av den store strid mellom godt og ondt. Guds folk nærmer seg grensen til den evige verden. Hva er viktigere for dem enn å være tro mot himmelens Gud? AoO3 46.4

Herren har hatt troshelter til alle tider, og han har det også i dag. Det er slike som Josef, Elia og Daniel, som ikke skammer seg over å være blant det folket som er hans spesielle eiendom. Han gir sine særlige velsignelser til dent som er aktive, som ikke viker av fra pliktens strake vei, men som i Guds kraft vil bringe denne guddom-melige utfordring: «Kom hit til meg, alle som hører Herren til!» ¹ De nøyer seg ikke med bare å appellere, men krever at de som vil være blant Guds folk, skal stå frem og klart gi til kjenne sin lojalitet mot kongenes konge og herrenes herre. Slike personer innretter sin vilje og sine planer etter Guds lov. Fordi de elsker ham, betyr deres eget liv ikke så mye for dem selv. Deres oppgave er å fange inn lyset fra Guds ord og la det skinne for verden med klare, ubrutte stråler. Troskap mot Gud er deres motto. AoO3 46.5

Mens Israels folk står tvilende og nølende på Karmel, er det Elias røst som igjen bryter stillheten. «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Ba’als profeter er det fire hundre og femti. La oss nå lå to okser! Så kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den på veden; men de må ikke tenne ild på. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild. Så kan dere kalle på guden deres, og jeg vil kalle på Herren. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» AoO3 47.1

Forslaget Elia kommer med, er så fornuftig at folket vanskelig kan komme utenom det. Derfor tar de mot til seg og svarer: «Ja, la det være slik!» Ba’al-profetene våger ikke å protestere. Så sier Elia til dem: «Velg dere en av oksene og stell den til forst, siden dere er flest! Kall så på guden deres, men tenn ikke ild!» AoO3 47.2