Alfa og Omega 3

Ba’al-profetene roper på sin gud

De falske profetene opptrer på en dristig måte, men i virkeligheten er de plaget av skyld og angst. De setter alteret i stand, legger veden og offeret til rette og begynner å påkalle sin gud. Ropene deres gir gjenlyd i skogene og mellom åsryggene idet de påkaller sin gud: «Svar oss, Ba’al!» Prestene stimler sammen omkring alteret. De hopper og danser, fekter og skriker, river seg i håret og skjærer seg i kroppen for å få sin gud til å hjelpe dem. Formiddagstimene går. Det blir middagstid, men fremdeles er det ikke noe tegn på at Ba’al vil høre ropene fra sine villfarne tilhengere. Ingen røst høres, og det kommer ikke noe svar på deres fortvilte bønner. AoO3 47.3

Mens de listige prestene driver på med sin ekstatiske tilbedelse, prøver de å finne en måte å tenne ild på alteret så folket skal tro at ilden er kommet direkte fra Ba’al. Men Elia holder øye med hver eneste bevegelse. Prestene gir ikke opp håpet om å få til et eller annet knep, så de fortsetter de meningsløse seremoniene. AoO3 48.1

Da det var blitt middag, begynte Elia å spotte dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne først.» Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant ned over dem. Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet ble båret frem, men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enste dem. AoO3 48.2

Med glede ville Satan ha hjulpet disse menneskene som han hadde ledet vill og som hadde gått i hans tjeneste. Han ville gladelig ha sendt et lyn for å tenne fyr på offeret. Men Gud har satt bestemte grenser for Satans makt, og selv om han benytter alle knep, kan han ikke tenne en eneste gnist på Ba’als alter. AoO3 48.3

Prestene har skreket seg hese. Klærne deres er flekket av blod fra de sårene de har påført seg selv, og til slutt blir de fullstendig desperate. Med usvekket raseri både bønnfaller og forbanner de solguden. Elia følger oppmerksomt med i det som skjer, for han vet at hvis prestene ved hjelp av et eller annet slags knep klarer å tenne alterbålet, vil han øyeblikkelig bli hogd i biter. AoO3 48.4

Det lir mot kveld. Ba’al-profetene er trette, utmattet og forvirret. Én kommer med ett forslag, en annen med et annet, men til slutt gir de opp. Deres skrik og forbannelser lyder ikke lenger over Karmel. I fortvilelse trekker de seg tilbake fra oppgjøret. AoO3 48.5

Hele dagen har folket vært vitne til prestenes kunstige geberder. De har fulgt med i deres ville dans rundt alteret som om de ville fange inn solstrålene og tenne ilden med dem. Med gru har de sett hvordan prestene har stukket og mishandlet seg selv, og de har hatt den beste anledning til å reflektere over det tåpelige ved avgudsdyrkelsen. Mange i den store forsamlingen er trette av avgudsdyrkelsen de har vært vitne til, og venter med den største interesse på hva Elia nå vil gjøre. AoO3 48.6