Alfa og Omega 3

23/280

6—Konfrontasjon på Karmel

Da Elia stod overfor Akab, krevde han at hele Israel skulle kalles sam-men på Karmel-fjellet for å møte ham og Ba’alog Asjera-profetene. «Men send nå bud omkring og kall hele Israel sammen hos meg på Karmel-fjellet, og like ens de fire hundre og femti Ba’al-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.» AoO3 45.1

Dette kravet ble fremsatt av en som syntes å stå i Guds umiddelbare nærhet. Akab lystret øyeblikkelig som om det var profeten som var konge, og kongen som var undersått. Ilbud ble sendt rundt i hele landet med innkalling til møtet med Elia og Ba’alog Asjera-profetene. I hver eneste by og landsby gjorde folket seg klar til å møte frem til den fastsatte tiden. Under reisen var det mange som begynte å ane uråd. Noe uvanlig måtte være i gjære. Hvorfor skulle de ellers komme sammen på Karmel? Hvilken ny katastrofe skulle nå ramme folket og landet? AoO3 45.2

Før tørken var det svært vakkert på Karmel-fjellet. Bekkene fikk vann fra kilder som aldri tørket ut, og de fruktbare skråningene var kledd med vakre blomster og frodige skogholt. Men skjønnheten var dødd ut under en drepende forbannelse. Altrene som var reist til ære for Ba’al og Asjera, stod nå mellom visne trær. På en av de høyeste fjelltoppene, i skarp kontrast til disse, lå Herrens ødelagte alter. AoO3 45.3

Fra Karmel kunne man se langt ut over landet, og toppen av fjellet var synlig mange steder i Israel. Fra foten av fjellet kunne man se mye av det som foregikk høyere oppe. Gud var blitt grovt vanæret på grunn av den avgudsdyrkelsen som fant sted i ly av de skogkledde skråninger. Elia valgte nettopp dette som det mest iøynefallende sted der Guds allmakt skulle åpenbares og hans navn opphøyes. AoO3 45.4