Alfa og Omega 3
Til felts mot uretten
Til slutt gjorde de Nehemja oppmerksom på de aktuelle forhold. «Vi er da av samme kj øtt og blod som våre landsmenn, og våre barn er som deres,» sa de. «Likevel må vi selge våre sønner og døtre som treller. Ja, noen av døtrene våre er allerede blitt van-æret. Og vi kan ikke gjøre noe for å hindre det, fordi markene og vingårdene våre tilhører andre.» AoO3 348.2
Nehemja ble opprørt da han hørte om denne grusomme undertrykkelsen. Han sa: «Da jeg hørte deres klagemål og det de fortalte, ble jeg brennende harm.» Han var klar over at han måtte håndheve rettferdigheten fullt ut hvis han skulle få slutt på denne onde praksis. Med sin karakteristiske energi og besluttsomhet gikk han i gang med å hjelpe sine frender. AoO3 348.3
Nehemja tok ikke det minste hensyn til at undertrykkerne var rikfolk, og at han trengte deres støtte til gjenoppbyggingen av byen. Han gikk skarpt i rette med stormennene og forstanderne. Etter at han hadde kalt sammen en stor folkemengde, la han frem for dem hva Gud krevde i denne saken. AoO3 348.4
Han minnet dem om det som hadde skjedd mens kong Akas regjerte. Og han gjentok det budskapet som Gud den gangen hadde sendt til Israel for å irettesette dem for deres grusomhet og undertrykkelse. På grunn av avguds-dyrkelse hadde Juda-folket falt i hendene på israelittene som hadde sunket enda dypere i avgudsdyrkelse. Israelittene hadde vist sitt fiendskap mot Juda ved å drepe mange tusen menn på slagmarken og ta alle kvinnene og barna til fange for å gjøre dem til slaver eller selge dem til hedningene. AoO3 348.5
På grunn av Juda-folkets synd grep Herren ikke inn og avverget slaget, men gjennom profeten Oded irettesatte han den seirende hæren for dens onde planer: «Og nå tenker dere å underkue folket fra Juda og Jerusalem og bruke dem som treller og trellkvinner. Har dere ikke selv stor nok skyld mot Herren deres Gud?» 3 AoO3 348.6
Oded gjorde det klart for Israelsfolket at Gud var harm på dem, og at han ville straffe dem for deres urettferdighet og grusomhet. Da krigsfolket hørte dette, gav de slipp på fangene Og byttet mens de stod foran høvdin-gene og hele folkemengden. Noen av mennene fra Efraim tok seg av fangene. De tok klær fra byttet og gav dem til alle som var nakne. De gav dem både klær og sko, mat og drikke og salvet dem. Alle som hadde vondt for å gå, satte de opp på esler, og de førte dem til deres landsmenn i Jeriko, Palmebyen. AoO3 348.7
Nehemja og andre hadde løskjøpt noen av jødene som var solgt til hed-ningene. Dette fremholdt han overfor dem som hadde gjort sine frender til slaver for å oppnå verdslig vinning. Han sa til dem: «Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke heller ferdes i frykt for vår Gud, så dere kan unngå spott fra andre folk som er våre fiender?» AoO3 349.1
Nehemja lot dem vite at han selv kunne gjøre krav på betydelige goder i kraft av den myndighet perserkongen hadde gitt ham. Likevel gjorde han ikke engang krav på det som med rette tilkom ham, men gav rundhåndet for å hjelpe dem som trengte det. Han oppfordret de jødiske lederne som hadde utarmet sine landsmenn, til å slutte med det og la de fattige få jorden tilbake. Han ville også at de skulle betale tilbake de pengene de hadde tatt for mye, og låne til de fattige uten å ta pant eller kreve renter. AoO3 349.2
Dette sa han i hele forsamlingens påhør. Hvis de ansvarlige ville forsvare sin handlemåte, hadde de anledning til det. Men ingen av dem prøvde å unnskylde seg. I stedet svarte de: «Ja, vi skal la dem få det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier.» Med prestene som vitner lot Nehemja dem sverge på at de ville holde sitt løfte. Hele forsamlingen sa «amen», og de priste Herren. Siden gjorde folket som de hadde sagt. AoO3 349.3