Alfa og Omega 3
Begjærlighet — en folkesykdom
Denne episoden lærer oss noe meget vesentlig. «Kj ærlighet til penger er en rot til alt ondt.» 4 vår tid er begjæret etter vinning blitt en besettende li-denskap . Folk skaffer seg ofte rikdom ved bedrag. Svært mange mennesker kjemper med fattigdom. De er nødt til å arbeide hardt for en liten lønn og er ikke i stand til å skaffe seg det mest nødvendige til livets opphold. Slit og savn gjør byrden tung, og de har ikke noe å se frem til. De er motløse og un-dertrykte og vet ikke hvor de skal gå for å få hjelp. Alt dette skjer for at de rike skal kunne leve i overflod eller til-fredsstille trangen til å øke sin rikdom. AoO3 349.4
Kjærlighet til penger og luksus har gjort denne verden til en tumleplass for tyver og banditter. I Bibelen finner vi en treffende skildring av den begjærlighet og undertrykkelse som vil finnes i verden like før Kristus kommer: AoO3 349.5
«Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist; gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom. Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den uskyldige har dere dømt skyldig og drept, uten at noen gjør motstand.» 5 AoO3 349.6
Selv blant slike som gir seg ut for å være gudfryktige, er det noen som ter seg på samme vis som stormennene i Israel. Fordi de har makten, krever de mer enn de har rett til, og blir dermed skyldige i undertrykkelse. Når mennesker som tar Kristi navn på leppene, er begjærlige og troløse, og når det i menigheten finnes slike som har beriket seg på urettmessig vis, kommer Kristi sak i vanry. Ødselhet, svindel og utbytting forkvakler troen hos mange og ødelegger deres åndelige liv. Menigheten bærer mye av ansvaret for medlemmenes synder. Den tolererer synd hvis den ikke taler klart imot. AoO3 351.1
Det som er skikk og bruk i verden, må ikke være noe mønster for den kristne. En kristen skal ikke benytte de samme hensynsløse metoder som er vanlige i verden. Han skal ikke utnytte andre, slik verdslige mennesker gjør. AoO3 351.2
Enhver urettvis handling mot et annet menneske er et brudd på den gylne regel. All urett som blir gjort mot Guds barn, rammer i virkeligheten Kristus selv. Hvert forsøk på å oppnå fordel av et annet menneskes uvitenhet, svakhet eller ulykke, blir i himmelen regnet som bedrag. Den som virkelig frykter Gud, vil heller slite dag og natt og leve i fattigdom enn å være så opptatt av materiell vinning at han undertrykker enken og den farløse eller hindrer den fremmede i å få det han har krav på. AoO3 351.3
Selv det minste avvik fra rettskaffenhet bryter ned skrankene og gjør oss innstilt på å begå enda større urett. I samme grad som en person prøver å skaffe seg fordeler på andres bekostning, vil han selv bli mindre følsom for Guds Ånds påvirkning. Vinning som man skaffer seg til den prisen, er i virkeligheten et fryktelig tap. AoO3 351.4
Vi var alle skyldnere for den rett-ferdige Gud, men vi hadde ikke noe å betalegjeldenmed. Da var det at Guds Sønn viste medlidenhet og betalte hva det kostet å kjøpe oss fri. Han ble fattig for at vi skulle bli rike ved hans fat-tigdom. Ved å være gavmilde mot de fattige kan vi gi uttrykk for vår opp-riktige takknemlighet for hans nåde mot oss. Apostelen Paulus sier: «La oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» 6 AoO3 351.5
Dette er i nøye samsvar med hva Jesus sa: «De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil.» «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» 7 AoO3 351.6