Alfa og Omega 3

Bare et fåtall vil dra tilbake

Det var tydelig at Gud stod bak påbudet fra Artaxerxes. En del av israelittene innså dette og var glade for anledningen de her fikk til å reise hjem under så gunstige forhold. Et bestemt møtested ble angitt, og på det fastsatte tidspunktet møttes alle de som gjerne ville dra til Jerusalem, for å ta fatt på den lange reisen. Esra sier: «Jeg sam-let dem ved elven som renner til Ahava. Der lå vi i leir i tre dager.» AoO3 324.1

Esra hadde ventet at mange ville reise tilbake til Jerusalem, men det var skuffende få som fulgte oppfordringen. Mange av dem som hadde skaffet seg hus og jord, hadde ikke noe ønske om å skille seg av med det de eide. De foretrakk en lett og behagelig tilværelse og ville heller bli hvor de var. De-res eksempel var en hindring for andre som kanskje ellers ville ha gjort felles sak med dem som drog av sted i tro. AoO3 324.2

Da Esra så ut over flokken som var samlet, ble han overrasket over at ingen av dem var fra Levis stamme. Hvor var medlemmene av den stammen som var blitt utpekt til å gjøre tjeneste i templet? Da ropet lød: Hvem er på Herrens side? skulle levittene ha vært de første til å svare. De hadde hatt mange privilegier både under fangenskapet og etterpå. De hadde hatt full frihet til å sørge for de åndelige behov blant sine landsmenn under fangenskapet. Det var bygd synagoger der prestene holdt gudstjeneste og underviste folket. De hadde også fritt kunnet holde sabbaten og utføre de hellige seremonier som var spesielle for den jødiske tro. AoO3 324.3

I årene etter fangenskapet endret forholdene seg, og lederne i Israel fikk mange nye oppgaver. Templet i Jerusalem var blitt gjenreist og innviet, og det trengtes flere prester til å utføre tempel tjenesten. Det var også sterkt behov for gudfryktige menn til å undervise folket. Dessuten var det fare for at de jødene som ble igjen i Babylonia, ville miste noe av sin religionsfrihet. AoO3 324.4

Gjennom profeten Sakarja hadde jødene i Medo-Persia fått klare oppfordringer om å vende tilbake til hjemlandet. De vanskelighetene de kort tid i forveien hadde opplevd i forbindelse med Ester og Mordekai, var også en alvorlig advarsel. Det var etter hvert blitt farlig for dem å være omgitt av hedensk innflytelse. Med tanke på de forandringene som hadde skjedd, burde prestene i Babylonia øyeblikkelig ha oppfattet det nye dekretet som en spesiell oppfordring om å vende tilbake til Jerusalem. AoO3 324.5

Kongen og fyrstene hadde strukket seg svært langt for å gjøre det mulig for jødene å vende tilbake. De hadde skaffet midler i overflod, men hvor var mennene? Levis etterkommere sviktet på et tidspunkt da en bestemmelse om å følge deres landsmenn ville ha fått andre til å gjøre det samme. Denne besynderlige likegyldigheten er et sørgelig eksempel som viser den holdning israelittene i Babylonia hadde til Guds planer med sitt folk. AoO3 324.6

Enda en gang appellerte Esra til levittene og bad dem inntrengende om å slutte seg til gruppen. For å understreke at det hastet, sendte han flere høvdinger og lærere til dem sammen med den skrevne oppfordringen. AoO3 324.7

Mens flokken som var på reisefot, ventet sammen med Esra, hastet disse betrodde budbærerne av sted med opprop om å skaffe «tjenere til vår Guds hus». Oppfordringen gjorde sin virkning. Noen av dem som hadde vært rådville, bestemte seg nå for å bli med. I alt var det 40 prester og 220 tempeltjenere. Det var personer som Esra kunne stole på som kloke rådgivere og gode lærere og medhjelpere. Disse fulgte med tilbake til leiren. AoO3 326.1