Alfa og Omega 3

Artaxerxes gir ordre om å gjenoppbygge Jerusalem

Dekretet fra Artaxerxes Longimanus om at Jerusalem skulle gjenoppbygges — det tredje etter at det syttiårige fangenskapet tok slutt — er bemerkelsesverdig for måten det omtaler himmelens Gud på, dets anerkjennelse av Esras innsats, og de sjenerøse ytelser til Guds folk. Artaxerxes omtaler Esra som «den skriftlærde, som var kyndig i de bud og forskrifter som Herren har gitt Israel», «den skriftlærde, som er kyndig i himmelens Guds lov». Kongen og hans rådgivere gav store gaver til «Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem». Dessuten hjalp han dem med mange store utgifter ved å gi ordre om at disse skulle dekkes av kongens skattkammer. AoO3 323.1

Artaxerxes sa til Esra: «Kongen og h ans sju rådgivere sender deg til Judea og Jerusalem. Der skal du undersøke om forholdene er i samsvar med din Guds lov som du har hos deg.» Videre befalte han: «Alt det som himmelens Gud krever for sitt tempel, skal dere utføre med iver. Ellers kommer hans vrede til å ramme kongens og hans sønners rike.» AoO3 323.2

Samtidig med at Artaxerxes gav israelittene tillatelse til å vende tilbake, sørget han for at presteskapet fikk igjen sine opprinnelige privilegier. Han sa: «Dere skal vite at ingen har rett til å kreve skatter eller avgifter i varer og penger av prester, levitter, sangere, portvakter, tempeltjenere eller andre som gjør tjeneste i dette Guds hus.» Han sørget også for at det ble utnevnt sivile embetsmenn som skulle forvalte i samsvar med de jødiske lovene. Han sa til Esra: «Etter den Guds visdom som er gitt deg, skal du oppnevne skrivere og dommere til å skifte rett blant hele folket i provinsen vest for Eufrat. De skal skifte rett mellom alle som kjenner din Guds lov, og forkynne loven for dem som ikke kjenner den. Enhver som ikke lever etter din Guds lov og kongens lov, skal få en rettferdig dom, enten straffen blir død, landsforvisning, bot eller fengsel.» AoO3 323.3

Fordi «Gud holdt sin gode hånd» over Esra, lyktes det for ham å få kongen til å samtykke i at alle israelitter, prester og levitter som bodde i MedoPersia og som ville dra til Jerusalem, skulle få lov til det. Slik gikk det til at israelittene enda en gang fikk tillatelse til å vende tilbake til det landet som løftene til Israels ætt var knyttet til. Denne bestemmelsen vakte stor jubel blant dem som sammen med Esra hadde gransket Guds planer for sitt folk. Da utbrøt Esra: «Lovet være Herren, våre fedres Gud, som gav kongen den tanken at han skulle pryde Herrens hus i Jerusalem, og lot kongen og rådgiverne og alle hans mektige embetsmenn få godvilje for meg.» AoO3 323.4