Alfa og Omega 3

Tørke og hunger

I de lange år med tørke og hungers-nød bad Elia alvorlig om at Israel måtte vende seg bort fra avgudsdyr-kelse og begynne å tjene Gud. Profeten ventet tålmodig mens Herrens hånd hvilte tungt over det hjemsøkte landet. Da han så hvordan lidelse og nød tiltok overalt, pinte sorgen ham, og han ønsket at han hadde makt til å sette i verk en øyeblikkelig reformasjon. Men Gud var i ferd med å gjennomføre sin plan, og det eneste hans tjener kunne gjøre, var fortsatt å be i tro og vente på at Guds egen handlingsplan skulle settes i verk. AoO3 38.1

Frafallet på Akabs tid var et resul-tat av mange års ondskap. Steg for steg, år etter år, hadde Israel veket av fra den rette veien. Slekt etter slekt hadde nektet å følge rett kurs, og til slutt gav folkeflertallet seg mørkets makter i vold. AoO3 38.2

Omkring hundre år hadde gått siden israelittene under kong David hevet sine røster i lovsang til Den Høyeste og erkjente sin avhengighet av ham for deres daglige behov. Hør deres lovprisning idet de synger: AoO3 38.3

«Gud som er vår frelser. ... Du skapte jubel fra øst til vest. Du har gjestet jorden og gitt den regn, du har gjort den overdådig rik. Guds bekk er full av vann; du sørger for at kornet vokser. Slik legger du alt til rette: du vanner furene, jevner plogveltene og bløter opp jorden med regn; du signer det som gror på den. Du kroner året med gode gaver, det drypper av fruktbarhet i dine hjulspor, det drypper selv på øde beitemarker, rundt haugene er det jubel.» ⁴ AoO3 38.4

Den gangen erkjente Israel at det var Gud som «la jordens grunnvol-ler». Deres tro kom til uttrykk i disse strofene: AoO3 38.5

«Du grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. Hav-dypet dekket den som en kappe, van-net stod over fjellene. Men det flyktet for din trusel, måtte romme for din tordenrøst. Det steg over fjell og sank ned i daler til stedet du hadde fastsatt for det. Du satte en grense det ikke går over, det skal ikke dekke jorden mer.» ⁵ AoO3 38.6

Det er den allmektige Gud som kontrollerer naturkreftene på jorden, i havet og i luften. Disse kreftene benytter han til gagn for sine skapninger. «Herren skal åpne for deg sitt velfylte forrådskammer, himmelen, og gi landet regn i rette tid og velsigne alt du gjor med dine hender.» ⁶ AoO3 38.7

«Du lar kilder velle fram i dalene, og bekker renner mellom fjellene. De gir vann til alle villdyr i marken, der slokker villeslene sin tørst. Der har himmelens fugler rede, de synger mellom grenene Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden og vinen som gjør menneskene glade. Du lar ansiktene skinne av olje, og gir brød som styrker mennesket. ... Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, så stort og vidt, med et mylder som ingen kan telle, både av små og store dyr.... Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. Du strør ut, og de kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver.» ⁷ AoO3 40.1

Israel hadde mye å glede seg over. Herren hadde ført dem til et land som «fløt med melk og honning». Under ørkenvandringen hadde Gud forsikret dem om at han førte dem til et land der de aldri behøvde å lide av mangel på regn. «For det landet du nå går inn i for å legge under deg, ligner ikke Egypt, det landet dere drog ut ifra. Der måtte du — likesom i en grønnsakhage — bruke foten når jorden skulle vannes, hver gang du hadde sådd. Men landet dere nå er på vei til for å legge under dere, er et land med fjell og daler, som får sin væte av regnet fra himmelen. Det er et land som Herren din Gud har omsorg for, og alltid hviler hans øyne på det, fra året begynner til det slutter.» AoO3 40.2

Løftet om rikelig regn ble gitt på betingelse av lydighet. Herren hadde sagt: «Dersom dere adlyder mine bud som jeg gir dere i dag, og elsker Herren deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel, vil jeg la landet få regn i rette tid, høstregn og vårregn, så du kan høste inn kornet, vinen og oljen. Jeg vil la gresset vokse på marken for buskapen din, og selv skal du få spise deg mett. Men vokt dere vel for å la dere lokke til frafall, så dere dyrker andre guder og bøyer dere og tilber dem. For da vil Herrens vrede flamme opp mot dere. Han vil lukke himmelen så det ikke blir regn, og jorden ikke gir sin grøde. Og dere vil snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.» ⁸ AoO3 40.3

«Hvis du ikke vil adlyde Herren din Gud, og ikke legger vinn på å leve etter alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag,» sa Moses videre for å advare dem, da skal himmelen over deg «være som bronse og jorden under deg som jern. Regnet som kommer over ditt land, vil Herren forvandle til støv og mold. Det skal falle ned på deg fra himmelen, til du blir utryddet». ⁹ AoO3 40.4

Her er noen av Herrens vise råd til det gamle Israel: «Disse mine ord skal dere legge dere på hjerte og sinne. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. La barna lære dem ved at du taler om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» ¹⁰ Disse påbud var klare og tydelige, men etter som århundrene gikk, og slekt etter slekt glemte de tiltak som var truffet med tanke på folkets åndelige velferd, truet den ødeleggende innflytelsen av frafallet med å fjerne enhver beskyttende barriere. AoO3 40.5

Slik;gikk det til at Gud nå hjemsøkte sitt folk med de hardeste straffedommer. Forutsigelsen Elia hadde gitt, ble oppfylt på en fryktelig måte. I tre år ble ulykkesprofeten ettersøkt i by etter by og land etter land. På oppfordring fra Akab hadde mange konger etterkommet Akabs krav og gitt sitt æresord på at den merkelige profeten ikke oppholdt seg i deres landområ-der. Men ettersøkingen fortsatte, for Jesabel og Ba’al-profetene var fylt av et dødelig hat til Elia og sparte ingen anstrengelser for å få ham i sin makt. Men regnet kom ikke. AoO3 41.1