Alfa og Omega 3

Enken i Sarepta

Elia drog av sted til Sarepta. Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en skål, så jeg får drikke!» Da hun gikk for å hente vann, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!» AoO3 36.3

Hungersnøden hadde rammet hardt i dette fattige hjemmet, og det så ut som om det knappe forråd av mat snart ville ta slutt. Enkens tro på at den levende Gud var i stand til å dekke hennes behov, ble prøvd til det ytterste, fordi Elia kom nettopp den dagen da hun fryktet for at hun måtte oppgi kampen for å overleve. Men selv i denne forferdelige krisen handlet hun i tro, og da den fremmede bad henne dele de siste smulene med ham, gjorde hun som han sa. AoO3 36.4

Da Elia bad om mat og drikke, svarte hun: «Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødbit; jeg har bare en neve mel i krukken og litt olje i kruset. Nå går jeg her og sanker noen vedpinner og vil gå hjem og lage mat til meg og sønnen min. Så kan vi spise og legge oss til å do.» Elia sa til henne: «Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt! Men bak forst et lite brød av melet, og kom ut til meg med det! Siden kan du lage til noe for deg og sonnen din. For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i kruset til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden.» AoO3 36.5

Hun kunne ikke ha blitt satt på en hardere prøve. Hittil hadde denne en-ken behandlet alle fremmede på en vennlig og gjestfri måte. Da hennes gjestfrihet nå ble satt på den største prøven, stolte hun på at Israels Gud ville sørge for henne. Hun gjorde som Elia hadde sagt, uten hensyn til de li-delser dette kunne medføre for henne selv og sønnen hennes. AoO3 37.1

Denne fønikiske kvinnen viste en enestående gjestfrihet mot Guds pro-fet, og hennes tro og gavmildhet ble også rikt belønnet. Siden hadde de mat i lang tid, både han og hun og folket i hennes hus. Melkrukken ble ikke tom, og oljen i kruset tok ikke slutt, det gikk som Herren hadde sagt gjennom Elia. AoO3 37.2

En tid etter at dette hadde hendt, ble sønnen til konen som eide huset, syk. Og sykdommen tok så hardt på ham at det til sist ikke var livspust i ham. Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, gudsmann? Du er kommet for å minne meg om min synd, så gutten min skal dø.» AoO3 37.3

Han svarte: «Gi meg sønnen din!» Så tok han gutten fra hennes fang, bar ham opp på tak-kammeret hvor han bodde, og Ia ham på sengen sin. Deretter strakte han seg tre ganger over gutten og ropte til Herren. Herren hørte Elias bønn. Gutten fikk livet tilbake; han livnet til igjen. AoO3 37.4

Elia tok gutten og bar ham fra loftet ned i stuen, gav ham til moren og sa: «Se, sønnen din lever!» Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en gudsmann, og at Herren virkelig taler gjennom deg.» AoO3 37.5

Enken i Sarepta delte maten sin med Elia. Til gjengjeld ble både hennes og sønnens liv spart. Gud har lovt store velsignelser til dem som i vanskelige og trange tider er vennlige og hjelpsomme mot mennesker som er verre stilt enn de selv. Han har ikke forandret seg. Hans makt er ikke mindre i dag enn på Elias tid. Og dette løfte er like sikkert i dag som da Frel-seren gav det: «Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skai få en profets lønn.» ¹ AoO3 37.6

«Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.» Disse ordene har ikke mistet noe av sin kraft siden den gang. Fremdeles sender vår himmelske Far skjulte velsignelser på sine barns vei, og de som gjør bruk av disse anledningene, vil ha mye glede. «Når du deler ditt brod med den som sulter, og metter den som lider nød, da skal lyset renne for deg i mørket, og natten skal bli som høylys dag. Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land, Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter,» ² AoO3 37.7

Kristus sier til sine trofaste tjenere i dag: «Den som tar imot dere, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.» Ingen vennlig handling som er gjort i hans navn, vil unngå å bli anerkjent og be-lønnet. Kristus har syn for endog de svakeste og mest uanselige i Guds fa-milie. Han sier om dem som er som barn i troen og i kunnskapen om Kris-tus: «Den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel — sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.» ³ AoO3 37.8