Alfa og Omega 3

Kyros tar viktig initiativ

Det var i det første året Dareios, sønn av Xerxes, var konge, at Daniel bad denne bønnen. Dareios var konge av Media, og det var Kyros, hans hærfører, som hadde fratatt Babylonia verdensherredømmet. Gud så med velvilje på Dareios og måten han regjerte på. Da han døde, to år etter Babylonias fall, ble Kyros konge. I be-gynnelsen av hans regjeringstid utløp de sytti år som begynte da Nebukadnesar førte den første gruppe fanger fra Judea til Babylonia. AoO3 290.2

Gud benyttet Daniels utfrielse av løvehulen til å gjøre Kyros den store velvillig stemt. Daniels fremragende statsmannsevner og fremsynthet gjorde at perserkongen viste ham stor respekt og verdsatte hans dømmekraft. Nettopp på det tidspunktet Gud hadde satt da han ville la templet i Jerusalem bli gjenoppbygd, påvirket han Kyros til å få innsikt i de profetiene som gjaldt ham selv, og som Daniel var vel kjent med. Samtidig tilskyndet han Kyros til å gi jødefolket friheten. AoO3 290.3

Kongen leste de ordene som mer enn hundre år før hans fødsel forutsa hvordan Babylon skulle bli inntatt. Han leste også det budskapet som universets konge hadde bestemt for ham: «Jeg har spent beltet om livet på deg, enda du ikke kjente meg, for at folk fra øst til vest skal vite at det ikke er noen ved siden av meg.» Med egne øyne leste han dette utsagn fra den evige Gud: «For min tjener Jakobs skyld, for Israel, som jeg har utvalgt, har jeg kalt deg og gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.» Han leste også disse inspirerte ord: «I rett-ferd har jeg vakt opp en mann og jevnet alle hans veier. Han skal bygge opp igjen min by og sende mitt bortførte folk hjem uten vederlag, uten betaling.» ¹¹ AoO3 290.4

Alt dette gjorde et dypt inntrykk på Kyros, og han bestemte seg for at han ville oppfylle sin guddommelige misjon, Han ville frigi fangene fra Judea og hjelpe dem til å gjenoppbygge Herrens tempel. AoO3 290.5

Kyros sendte en kunngjøring til «hele sitt rike» om at han hadde til hensikt å la hebreerne reise hjem, og at han ville bidra til å gjenreise templet. I sin kunngjøring innrømmet kongen med takknemlighet: «Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som tilhører hans folk! Dere kan dra opp til Jerusalem i Judea og bygge templet for Herren, Israels Gud. Det er han som er Gud i Jerusalem. Alle som er igjen av hans folk, hvor de så holder til, skal få hjelp av befolkningen der de bor. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.» ¹² AoO3 290.6

Med tanke på selve tempelbygget gav han dette pålegg: «Huset skal bygges opp igjen, så det blir et sted hvor offer bæres fram. Grunnvollen skal legges på nytt. Selve templet skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt. Det skal bygges med tre lag tilhogne steiner og kles innvendig med ett lag tre. Utgiftene skal dekkes av kongens skattkammer. Gullkarene og sølvkarene som tilhørte Guds hus, og som Nebukadnesar fjernet fra templet i Jerusalem og brakte til Babylon, skal gis tilbake. De skal bringes til Jerusalem og stilles opp på sin plass i templet der.» ¹³ AoO3 291.1

Denne kunngjøring nådde ut i de fjerneste provinser av riket, og overalt var det stor glede blant de atspredte jøder. I likhet med Daniel hadde mange lest profetiene og bedt Gud om å gripe inn for Sions skyld, slik han hadde lovt. Nå ble de bønnhørt, og av hele sitt hjerte kunne de synge: AoO3 291.2

«Da Herren vendte Sions lagnad, var det for oss som en drøm. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubelrop. Da sa de blant folkene: AoO3 291.3

«Store ting har Herren gjort mot disse.» Ja, store ting har Herren gjort mot oss, og vi ble glade.» ¹⁴ AoO3 291.4