Alfa og Omega 3

Daniel i forbønn for sine landsmenn

Med en tro basert på det sikre profetiske ord, bad Daniel inderlig til Herren om at han hurtig måtte oppfylle disse løftene. Han bad om at Gud ville forsvare sin ære. I sin bønn identifiserte han seg helt og fullt med dem som ikke hadde levd i samsvar med Guds vilje, og bekjente deres synder som om det hadde vært hans egne. AoO3 289.2

Daniel sa: «Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham i ydmyk bønn. Jeg fastet, kledde meg i botsdrakt og strødde aske på hodet. Jeg bad til Herren Gud, bekjente vår synd og sa:... Vi har syndet og handlet ille.» Selv om Daniel lenge hadde tjent Herren, og hadde fått vite at han var «elsket av Gud», kom han frem for ham som en synder for å tale sitt kjære folks sak. Bønnen var velformet og enkel, og den var dypt alvorlig. Hør hvordan han bad: AoO3 289.3

«Å Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud! Vi har syndet og handlet ille, vært ugudelige og trassige; vi har veket av fra dine bud og lover. Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre, og til alt folket i landet. AoO3 289.4

Din er retten, Herre, og vår er skammen; slik er det i dag med Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær, og de som er langt borte, i alle de land du drev dem bort til fordi de hadde vært troløse mot deg. ... Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, enda vi har satt oss opp mot ham.» AoO3 289.5

«Herre, du som har gjort så mange frelsesgjerninger, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, fra ditt hellige fjell! Fordi vi har syndet, og våre fedre har handlet ille, er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. AoO3 289.6

Hør nå, vår Gud, hva din tjener ber og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom — for din egen skyld, Herre. Min Gud, vend ditt øre hit og hør, lukk opp dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet, Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt på var bønn! Grip inn, dryg ikke -for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.» ⁹ AoO3 289.7

Himmelen lyttet med dyp interesse til Daniels oppriktige bønn. Endog før han var ferdig med å be om at Gud ville tilgi og la dem vende tilbake til deres eget land, viste den mektige engelen Gabriel seg for ham og minnet ham om det synet han hadde hatt før Babylonias fall og Belsasars død. Deretter gav engelen en detaljert oversikt over perioden på sytti uker som skulle begynne på den tiden da «ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen». ¹⁰ AoO3 290.1