Alfa og Omega 3

183/280

En drøm og et varsel

Gud gav kongen enda en drøm for å advare ham mot faren som truet, og for at han ikke skulle gå i den fellen som var lagt for å knuse ham. I et syn om natten så Nebukadnesar et stort tre som vokste opp midt på jorden. Toppen nådde like opp til himmelen, og grenene strakte seg til jordens en-der. Mengdevis av dyr fra fjell og høydedrag søkte ly i skyggen av det, og fuglene bygde rede i grenene. «Lø-vet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. ... Alt liv fikk føde fra det.» Mens kongen så på det prakt-fulle treet, fikk han øye på «en hellig vokter» som nærmet seg treet og ropte høyt: AoO3 265.1

«Hogg treet ned, skjær grenene av; riv løvet av, kast frukten utover! Dyrene under det skal flykte og fug-lene fly bort fra grenene. La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og kobber. Han skal vætes med dugg fra himmelen, dele lodd med dyrene og ete gress som de. Hans hjerte skal forandres så det ikke mer er et menneskehjerte; et dyrehjerte skal han få. Sju tider skal fare fram over ham. Dette er vedtatt i vokternes råd, avgjort ved de helliges ord.» AoO3 265.2

Kongen ble svært uroet over drøm-men som syntes å være en forutsigelse om en eller annen form for motbør. Han gjentok den derfor overfor spå-mennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne, men selv om drømmen var ganske klar, kunne ingen av vismennene tyde den. AoO3 265.3