Alfa og Omega 3

37—Sann storhet

Nå hadde Nebukadnesar nådd høyde-punktet av verdslig ære. Endog det inspirerte ord anerkjente ham som «konge over konger». ¹ Likevel innrømmet han til tider at hans imponerende rike og storslåtte kongedømme skyldtes Guds gunst. Nettopp slik var det etter at han hadde hatt drømmen om den store billedstøtten. AoO3 264.1

Dette synet gjorde et dypt inntrykk på ham, og også tanken på at det babylonske verdensriket til slutt skulle gå til grunne. Han hadde også vanskelig for å forsone seg med tanken om at makten skulle gå over til andre riker, og at alle jordiske makter skulle vike plassen for et rike som himmelens Gud ville opprette, og som aldri skulle gå til grunne. AoO3 264.2

Etter som tiden gikk, glemte Nebu-kadnesar sin idealistiske forståelse av Guds hensikt med nasjonene. Da hans stolte natur ble ydmyket i påhør av den veldige folkemengden i Duradalen, innrømmet han enda en gang at Guds rike er «et evig rike», og at hans herredømme varer «fra slekt til slekt». Selv om han var født og oppdratt som avgudsdyrker og var konge over et hedensk folk, hadde han en utpreget sans for rettferd. Derfor benyttet Gud ham til å straffe opprørerne og til å fullbyrde sin vilje. Etter mange års tålmodige og iherdige anstrengelser lyktes det Nebukadnesar, i spissen for de hensynsløse kaldeerne, ² å erobre Tyrus. Egypt ble også et bytte for hans seierrike hærer, og etter hvert som han innlemmet det ene land etter det andre i det baby-lonske rike, styrket han mer og mer sitt ry som datidens største konge. AoO3 264.3

Det er slett ikke overraskende at denne fremgangsrike kongen som var så stolt og ærgjerrig, ble fristet til å forlate ydmykhetens vei, den eneste som fører til virkelig storhet. Når han ikke førte erobringskriger, var han svært opptatt av å befeste og forskjønne hovedstaden, og til slutt ble Babylon hele verdens stolthet. Hans levende interesse for å oppføre bygg-verk, og hans hell med å gjøre Babylon til et av verdens underverker, gav næring til hans stolthet. Til slutt var det fare for at han skulle miste sitt ry som en klok konge som Gud kunne bruke for å gjennomføre sine planer. AoO3 264.4