Alfa og Omega 3

Gud ble æret

Glemt var det store gullbildet som var reist med slik pomp og prakt. Folk fryktet og skalv i nærvær av den levende Gud. Kongen var blitt ydmy-ket, og han utbrøt: «Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere. De satte sin lit til ham og gjor-de ikke som kongen bød. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.» AoO3 261.1

Begivenhetene denne dagen til-skyndet Nebukadnesar til å sende ut denne kunngjøring: «Nå gir jeg dette påbud: Om det i alle folk og stammer med ulike språk er noen som taler for-aktelig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal han hogges i stykker, og hans hus skal bli til en grushaug.» Han begrunnet kunngjøringen på denne måten: «For det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.» AoO3 261.2

I disse og lignende vendinger prøvde kongen av Babylonia å gi til kjenne overfor alle folk på jorden at hebreernes Gud hadde den største makt og myndighet, og at han fortjente all ære og tilbedelse. Gud var tilfreds med at kongen anstrengte seg for å vise ham ærbødighet, og at han overalt i riket kunngjorde hans suverenitet. AoO3 261.3

Det var riktig av kongen å gi offent-lig uttrykk for sin tro på Gud og å opphøye ham over alle andre guder. Men da Nebukadnesar prøvde å tvinge sine undersåtter til å bekjenne sin tro og vise en lignende ærbødighet, overskred han sitt mandat som jordisk konge. Han hadde ikke mer rett, hverken borgelig eller moralsk, til å true folk med døden fordi de ikke til-bad Gud, enn han hadde til å påby at alle som nektet å tilbe gullbildet, skulle kastes i flammene. Gud tvinger aldri noen til lydighet. Han overlater til den enkelte å avgjøre hvem de vil tjene. AoO3 261.4

Da Gud utfridde sine trofaste tje-nere, viste han at han står på de undertryktes side, og han refser alle jor-diske makter som setter seg opp mot hans myndighet. Overfor hele det ba-bylonske riket kunngjorde de tre he-breerne sin tro på den Gud de tjente. De stolte på ham. I prøvens stund hus-ket de løftet: «Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.» ³ AoO3 261.5

Deres tro på ham som er det levende ord, ble belønnet på en forunderlig måte i alles påsyn. Da de forskjellige lands representanter som Nebukadnesar hadde innbudt til å overvære innvielsen av gullstatuen, drog tilbake til sine hjemland, fortalte de om den forunderlige utfrielsen. På denne måten ble saken kjent på mange steder. På grunn av sine tjeneres trofasthet ble Gud herliggjort i hele den dakjente verden. AoO3 261.6

Vi kan lære viktige ting av hva de unge hebreerne opplevde i Duradalen. I vår tid vil mange av Guds tjenere, tross deres uskyld, bli ydmyket og mishandlet av mennesker som Satan inspirerer til misunnelse og religiøs fanatisme. Deres raseri vil særlig bli rettet mot dem som holder sabbaten i samsvar med det fjerde bud. Til slutt vil det bli gitt en offentlig kunngjø ring om at disse menneskene fortjener døden. AoO3 262.1

Den trengselstiden Guds folk står overfor, krever en urokkelig tro. Hans folk må gjøre det klart at de tilber ham alene, og at ikke noe, selv om det skulle gjelde livet, kan få dem til å gå på akkord med falsk gudsdyrkelse. For de trofaste vil syndige, dødelige menneskers påbud være uten verdi sammenlignet med den evige Guds ord. De vil være lojale mot sannhe-ten, selv om det skal bety fengsel, landflyktighet eller endog døden. AoO3 262.2

På samme måte som på Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos tid vil Gud i de siste dager av jordens historie virke mektig på dem som står fast på det som er rett. Han som gikk omkring i den glødende ovnen sammen med de trofaste hebreerne, vil være hos sine etterfølgere hvor de enn måtte være. Han vil trøste og styrke dem ved sitt nærvær. Midt i trengselstiden, en trengselstid det ikke har vært maken til så lenge folk har eksistert, vil hans utvalgte stå urokkelige. Satan og hele ondskapens hær kan ikke ødelegge den svakeste blant Guds folk. Mektige engler vil beskytte dem, og for deres skyld vil Herren åpenbare seg som «Gud over alle guder» som er i stand til å frelse dem som setter sin lit til ham. AoO3 263.1