Alfa og Omega 3

Kongen fulgte begivenhetenes

gang for å se hvordan de som hadde trosset ham, ble fullstendig tilintetgjort. Men plutselig var det slutt på hans overmot. De fyrstene som stod nærmest, så at han ble blek idet han reiste seg og stirret stivt inn i flammehavet. I dyp angst spurte han sine rådgivere: «Var det ikke tre menn vi kastet bundne ned i ilden?» «Jo visst, konge,» svarte de. Så sa han: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og de har ikke tatt noen skade. Den fjerde ser ut som en gudesønn.» AoO3 260.5

Hvordan kunne denne hedenske kongen vite hvordan Guds Sønn så ut? De hebraiske fangene som hadde ansvarsfulle posisjoner i Babylonia, hadde i sitt liv og sin karakter åpenbart sannheten for ham. Når de ble bedt om å gjøre rede for sin tro, svarte de alltid uten å nøle. Klart og enkelt hadde de fremholdt rettferdighetens prinsipper og fortalt om den Gud de tjente. De hadde fortalt om Kristus, gjenløseren som skulle komme. Nå gjenkjente kongen den fjerde som gikk omkring i ilden, og han var klar over at det var Guds Sønn. AoO3 260.6

Nebukadnesar glemte sin storhet og verdighet. Han steg ned fra tronstolen, gikk bort mot inngangen til den glødende ovnen og ropte: «Dere som er tjenere for Den Høyeste Gud, kom ut!» AoO3 260.7

Sj adrak, Mesj ak og Abed-Nego kom frem foran den veldige folkemengden, og de var fullstendig uskadd. Frelseren hadde vært der og beskyttet dem. Bare repene de var bundet med, var brent. «Satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer stimlet sammen. De så at ilden ikke hadde hatt makt over disse menns legemer. Håret på hodene deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem.» AoO3 260.8