Alfa og Omega 3

159/280

Jerusalem faller

Sidkia ble straffet hardt for sin syn-dige svakhet. Fienden veltet inn over byen lik en uimotståelig lavine og jev-net den med jorden. Forsvarshæren ble slått tilbake i forvirring, landet ble erobret, Sidkia ble tatt til fange og sønnene hans ble drept for øynene på ham. Kongen ble ført bort fra Jerusa-lem som fange, øynene ble stukket ut, og da han var fremme i Babylon, fikk han en sørgelig død. Kaldeerne sparte ikke engang det vakre templet som i over fire hundre år hadde kronet top-pen av Sion. De brente Guds hus og rev ned Jerusalems murer. Alle borgene i byen satte de ild på, og alle kostbare gjenstander der ble ødelagt. 10 AoO3 232.4

Da Nebukadnesar rettet et siste an-grep mot Jerusalem og inntok byen, hadde mange av innbyggerne over levd redslene av den lange beleirin-gen. Nå ble de offer for sverdet. Noen av dem som slapp unna, hovedsakelig de mest fremtredende blant prestene og embetsmennene, ble ført til Babylonia og henrettet som forrædere. Andre ble tatt til fange og måtte trelle for Nebukadnesar og sønnene hans «helt til perserne fikk makten. Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt». Babylonerkongen Nebukadnesar gav denne befaling om Jeremia til livvaktsjefen Nebusaradan: «Ta ham og ha tilsyn med ham, men gjør ham ikke noe vondt. Bare det han selv ber om, skal du gjøre med ham.» 11 AoO3 232.5

Da Jeremia var blitt løslatt av de babylonske hærførerne, gjorde han felles sak med de få av hans lands-menn som var blitt tilbake, småkårs-folket i landet, som skulle arbeide i vingårdene og på åkrene. Babylonerne innsatte Gedalja som stattholder over dem. Noen få måneder senere ble den nye stattholderen drept ved et forræderi. Det fattige folket gikk igjennom mange prøver og ble til slutt overtalt av sine ledere til å søke til-flukt i Egypt. Jeremia protesterte mot dette. «Dra ikke til Egypt!» sa han inntrengende. Men hans inspirerte råd ble ikke fulgt, og alle som var igjen i Juda, menn, kvinner og barn, flyktet til Egypt. De ville ikke adlyde Herren. Og de kom til Takpanhes. 12 AoO3 233.1

Domsprofetiene som Jeremia hadde uttalt over dem som hadde gjort opp-rør mot Nebukadnesar og hadde flyk-tet til Egypt, var blandet med løfter om benådning for dem som angret sin dårskap og var villige til å vende til-bake. Herren ville ikke skåne dem som forkastet hans råd og utsatte seg for den forførende innflytelsen fra avgudsdyrkelsen i Egypt. Men han ville være nådig mot dem som var lo-jale og oppriktige. Han sa: «Bare noen få som slipper unna sverdet, skal komme tilbake til Juda fra Egypt. Da skal resten av judeerne som drog til Egypt og slo seg ned der, få vite hvem som har rett, de eller jeg.» 13 AoO3 233.2