Alfa og Omega 3

En feig og svak konge

Med tårer bønnfalt Jeremia kongen om å redde seg selv og folket. I sin sjelekval forsikret han Sidkia om at hvis han ikke rettet seg etter Guds råd, ville han miste livet, og babylonerne ville ta alt han eide. Men kongen hadde valgt en gal kurs og ville ikke snu. Han bestemte seg for å rette seg etter de falske profetene og dem som han i virkeligheten foraktet, og som latter ligg jorde ham for hans ettergivenhet overfor deres ønsker. Han ofret sin personlige selvstendighet og ble en ynkelig slave av den offentlige opinionen. Han mente ikke å gjøre det som var ondt, men han kunne heller ikke innta en fast holdning til det som var rett. Selv om han var overbevist om at det Jeremia sa, var riktig, hadde han ikke nok moralsk styrke til å lyde, og derfor fortsatte han a ga i feil retning. AoO3 232.1

Kongen var tilmed så svak at han ikke engang ville at hoffet og folket skulle vite at han hadde rådført seg med Jeremia. Så fullstendig hadde menneskefrykt tatt makten over ham. AoO3 232.2

Hvilke ødeleggelser kunne byen ikke vært spart for hvis Sidkia hadde tatt mot til seg og sagt at han trodde på profetens ord som allerede langt på vei var gått i oppfyllelse! Han skulle ha sagt: Jeg vil lyde Herren og redde byen fra å bli fullstendig ødelagt. Jeg våger ikke å tilsidesette Guds be-falinger av frykt for mennesker eller for å vinne deres gunst. Jeg elsker sannheten, avskyr synden og vil følge de råd Israels mektige Gud gir. Da ville folket ha respektert hans mot, og de som vaklet mellom tro og vantro, ville gått inn for det som var rett. Hvis han hadde inntatt denne modige og riktige holdning, ville det vakt beundring og lojalitet i folket. Han ville fått tilstrekkelig støtte, og Juda ville blitt spart for de ubeskrivelige redsler som følge av blodbad, hungersnød og brann. AoO3 232.3