Alfa og Omega 3

Kong Sidkias troløshet

Sidkia gikk selv i spissen for dem som hurtig skulle føre nasjonen i ulykke. Juda-kongen forkastet helt og fullt den veiledning Herren hadde gitt gjennom profetene. Han glemte sin takknemlighetsgjeld til Nebukadnesar, brøt den høytidelige troskapseden han hadde avlagt i Herren Israels Guds navn og gjorde opprør mot profetene, mot sin velgjører og mot Gud. I sin tomme visdom søkte han hjelp hos Israels gamle fiende «og sendte sendemenn til Egypt; de skulle skaffe ham hester og mye folk». AoO3 224.5

«Vil dette lykkes?» spurte Herren med tanke på ham som på en så ussel måte hadde fått alt som var betrodd ham. «Kan den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og slippe fra det? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi han ringeaktet eden han gav den kongen som gjorde ham til konge, og brøt pakten han sluttet med ham, derfor skal han dø hos kon-gen i Babylonia. Og farao vil ikke komme ham til hjelp i striden med en stor hær og mye folk, når fienden kaster opp en voll og bygger beleiringstårn for å utrydde mange mennesker. Han ringeaktet eden og brøt pakten, og alt dette gjorde han enda han hadde gitt håndslag. Nei, han skal ikke slippe unna.» ¹⁷ AoO3 224.6

Det endelige oppgjøret var kommet for den «gudløse ugjerningsmann». «Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen!» Først når Kristus selv opprettet sitt rike, ville Juda igjen få en konge. Slik lød den guddommelige kunngjøring om kon-gedømmet til Davids ætt: «Jeg legger alt i ruiner, bare ruiner. Det er ute med landet inntil han kommer, han som har retten til det. Ham vil jeg overgi det til.» ¹⁸ AoO3 225.1