Alfa og Omega 3

32—Bortført til Babylonia

I Sidkias niende regjeringsår drog Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen. Situasjo-nen var håpløs for Juda. Herren uttalte gjennom profeten Esekiel: «Alle som lever skal sanne at jeg, Herren, har dratt sverdet fra sliren, og det skal ikke vende tilbake til den. ... Og når de spør deg hvorfor du stønner, skal du svare: Fordi det kommer en mel-ding om noe som skal hende. Da blir hvert hjerte forskrekket, og alle hen-der blir slappe. Motet svikter dem alle, og knærne blir som vann.» «Jeg lar min harme gå ut over deg og blåser min vredes ild imot deg. Jeg overgir deg til grusomme mennesker, som er mestere i å ødelegge.» ¹ AoO3 227.1

Egypterne forsøkte å unnsette den kringsatte byen, og for å stanse egyp-terne hevet babylonerne for en tid be-leiringen av Juda-rikets hovedstad. Sidkia fikk nytt håp. Han sendte bud til Jeremia og bad ham om å søke Gud på vegne av den hebraiske nasjonen. AoO3 227.2

Profeten gav det fryktelige svaret at babylonerne ville komme tilbake og ødelegge byen. Ordren var gitt, og den ubotferdige byen kunne ikke len-ger unngå Guds straffedommer. «Dere må ikke narre dere selv og si: «Kaldeerne drar sikkert bort fra oss.» For det gjør de ikke. Om dere slo hele kaldeerhæren som går til kamp mot dere, og det bare var noen hardt sårede menn tilbake blant dem, skulle de alle stå opp fra sine telt og brenne byen.» ² De som var tilbake i Juda, måtte i fangenskap. Gjennom motgang skulle de lære det de ikke ville lære under gunstigere forhold. Det som den hellige vaktmannen hadde bestemt, kunne ikke appelleres. AoO3 227.3