Alfa og Omega 3

Esekiel avdekker åndelig korrupsjon

Mens Jeremia fortsatte sin gjerning i Juda, kalte Gud profeten Esekiel blant de landflyktige i Babylonia, for at han skulle advare og trøste dem og stadfeste Herrens ord som ble talt gjennom Jeremia. I de årene som var igjen av Sidkias regjeringstid, gjorde Esekiel det helt klart hvor uklokt det var å stole på de falske forutsigelsene som fikk dem som var i fangenskap, til å håpe at de snart skulle vende tilbake til Jerusalem. Ved hjelp av forskjellige symboler og alvorlige budskaper skulle han forutsi Jerusalems beleiring og fullstendige ødeleggelse. AoO3 223.2

I et syn som Esekiel hadde i Sidkias sjette regjcringsår, viste Herren ham noe av all den styggedom som fant sted i Jerusalem og innenfor porten til Herrens hus, ja helt inne i den indre forgården. Rommene med avgudsbilder — «alle slags stygge bilder av kryp og fe og alle Israels avguder» — gled i rask rekkefølge forbi profetens for-undrede blikk. ¹⁰ AoO3 223.3

Han så hvordan de som skulle ha vært folkets åndelige ledere, «sytti menn av Israels eldste», ofret røkelse foran avgudsbilder som var plassert i skjulte rom innenfor det hellige tempelområdet. «Herren ser oss ikke,» sa mennene i Juda spottende mens de ut-øvde sine hedenske skikker, «han har dratt bort fra landet».¹¹ AoO3 223.4

Men profeten skulle få se enda mer av «styggedommen». Ved porten mellom den ytre og den indre forgården «satt kvinnene og gråt over Tammus». Ved den indre forgården i Herrens hus, «ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, stod omkring tjuefem menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet vendt mot øst. De bøyde seg mot øst og tilbad solen». ¹² AoO3 223.5

Den strålende skikkelsen som fulgte Esekiel da han fikk det overraskende synet om ondskapen i de høyeste kret-ser i Juda, spurte nå: «Ser du, mennes-ke? Er det ikke nok at Juda-ætten gjør all den styggedommen som de har gjort her? De fyller jo landet med voldsferd, og slik vekker de på ny min harme. Se hvordan de holder vinranken opp under nesen på meg. Så vil jeg også gripe inn i harme. Jeg vil ikke vise medlidenhet eller skånsel. Om de roper aldri så høyt inn i mine ører, vil jeg ikke høre på dem.» ¹³ AoO3 223.6

Gjennom Jeremia hadde Herren sagt 0111 de korrupte personene som dristet seg til å stå frem for folket i Herrens navn: «Både prest og profet er langt borte fra Gud, selv i mitt hus har jeg møtt deres ondskap.» I den fryktelige skildringen av forholdene i Juda som danner avslutningen på krønikeskriverens beretning om Sidkias regjering, blir denne anklagen for å krenke templets hellighet gjentatt. Profeten kunngjorde: «Også alle lederne i Juda og prestene og folket ble mer og mer troløse og gjorde de samme avskyelige ting som andre fol-keslag. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde gjort til sin hellig-dom i Jerusalem.» ¹⁴ AoO3 224.1

Oppgjørsdagen nærmet seg raskt for Juda-riket. Herren kunne ikke lenger love at han ville skåne dem for de harde straffedommer. «Og så skulle dere slippe straff! Nei, dere skal ikke slippe,» sa han. ¹⁵ AoO3 224.2

Selv dette utsagnet ble møtt med spott. De ubotferdige personene sa: «Dagene går, og alle syner slår feil!» Fast og bestemt tilbakeviste Esekiel denne fornektelsen av det sikre profe-tiske ord: «Nå skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, så de ikke skal bruke det mer i Israel. Ja, du skal si til dem at tiden nærmer seg da alt som er åpenbart i syner, skal bli oppfylt. For ingen skal lenger ha svikefulle syner eller komme med falske spådommer i Israels ætt. Det er jeg, Herren, som taler; og det ord jeg taler, skal settes i verk. Det skal ikke utsettes lenger. For ennå mens dere er i live, dere som tilhører den trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, lyder ordet fra Herren Gud.» AoO3 224.3

Esekiel fortsetter: «Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske! Israels-ætten sier: «Det synet han har, gjelder langt fram i tiden; det er fjerne tider han spår om.» Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Det jeg har sagt, skal ikke utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det settes i verk, lyder ordet fra Herren Gud.» ¹⁶ AoO3 224.4