Alfa og Omega 3

4—Ildprofeten

På Akabs tid bodde det en troens og bønnens mann mellom Gilead-fjellene øst for Jordan-elven. Han øvde en heltemodig profetgjerning for å stanse frafallet som spredte seg raskt i Israel. AoO3 30.1

Elia holdt til langt ute på landet. Han hadde ikke noen høy status, men begynte sin gjerning i tillit til at Gud ville berede veien og gi ham store resultater. Han talte tro og mot, og hele sitt liv var han opptatt av å reformere. Han var en røst som ropte i ødemarken for å refse synd og tvinge ondskapens flodbølge tilbake. Men samtidig som han refset folkets synd, tilbød han Gileads balsam til alle som gjerne ville bli helbredet for syndens sykdom. AoO3 30.2

Det var pinefullt for Elia å se hvordan Israel sank stadig dypere i avgudsdyrkelsen. Gud hadde gjort store ting for sitt folk. Han hadde fridd dem ut av slaveriet og gitt dem «land som andre folk eide», for at de skulle «holde hans bud og ta vare på hans lover».¹ Men Israel hadde nesten glemt Guds velgjerninger. På grunn av vantro drev det utvalgte folket lenger og lenger bort fra ham som var kilden til deres styrke. Fra sitt tilbaketrukne tilfluktssted i fjellene holdt Elia øye med dette frafallet og ble overveldet av sorg. Dypt bedrøvet bad han Gud stanse ondskapen hos det folket som en gang hadde nytt hans gunst, og om nødvendig straffe dem forå få dem til å se sin synd i det rette lys. Han håpet at de ville angre før de gikk så langt i sin ondskap at Herren måtte tilintetgjøre dem fullstendig. AoO3 30.3