Alfa og Omega 3
Akabs lastefulle regime
To år før Asa døde, begynte Akab å regjere i Israels-riket. Hele hans re-gjeringstid var preget av et selsomt og fryktelig frafall. Omri, hans far, som hadde grunnlagt Samaria, gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han bar seg verre at enn noen av dem som hadde vært før ham. Men Akabs synder var enda verre. Han gjorde enda mer som vakte harme hos Herren, som om det ikke var nok at han gjorde de samme syndene som Jeroboam. Han nøyde seg ikke med å tilskynde folk til å ta del i de seremoniene som ble praktisert i Betel og Dan, men dristet seg til å innføre den verste form for hedenskap, idet han erstattet den sanne gudsdyrkelsen med Ba’al-dyrkelse. AoO3 27.3
Han giftet seg med Jesabel, datter til Etba’al, kongen l Sidon, som også var Ba’als øversteprest. Han gav seg til å dyrke Ba’al og kaste seg ned for ham. I det Ba’al-templet han bygde i Samaria, reiste han også et alter for Ba’al. Akab innførte ikke bare Ba’aldyrkelsen i hovedstaden, men etter påtrykk fra Jesabel bygde han også avgudsaltere på mange av haugene. Prestene og andre som var knyttet til denne besnærende form for gudsdyrkelse, drev her sin onde virksomhet i ly av skogkrattet. Til slutt var nesten hele Israel med på Ba’al-dyrkelsen. «Det har aldri vært en slik konge som Akab. Han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel lokket ham til det. Aller verst bar han seg at da han gav seg til å følge avgudene, helt og fullt som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort fra israelittene. 9 AoO3 27.4
Akab var en veik person. Hans ek-teskap med en kvinne som var av-gudsdyrker, og samtidig var både handlekraftig og temperamentsfull, ble en katastrofe både for ham selv og nasjonen. Han var samvittighetsløs, hadde ingen høye begreper om rettferd og lot seg lett påvirke av den besluttsomme Jesabel. På grunn av sin egenkjærlige natur var han ikke i stand til å vurdere Guds godhet mot Israel eller sin egen plikt til å vokte og lede det utvalgte folket. AoO3 28.1
Under Akabs demoraliserende styre beveget Israel seg langt bort fra den levende Gud, og de fordervet sin ferd og sitt forhold til ham. Deres ærbødighet og gudsfrykt hadde avtatt år for år, og det så ikke ut til at noen ville våge livet på å stå frem og heve røsten mot gudsbespottelsen. Frafallets mørke skygge dekket hele landet. Statuer av Ba’al og Asjera var synlige overalt. Og det ble stadig flere avgudstempler og offersteder der folket tilbad gjenstander som mennesker hadde laget. Luften var forurenset av røken fra avgudsoffer, og fjellene og dalene gjenlød av røsten fra berusede avgudsprester når de ofret til solen, månen og stjernene. AoO3 28.2
Jesabel og de vanhellige prestene hennes påvirket folket til å tro at av-gudsbildene var guder som ved sin mystiske makt behersket jorden, il-den og vannet. De påstod at alle himmelens velsignelser — de rislende bekker, elvenes livgivende vannstrømmer, duggen og regnet som forfrisket jorden og fikk den til å gi rike avlinger — skyldtes Ba’al og Asjera, ikke ham som er opphavet til alle gode og fullkomne gaver. Folket glemte at den levende Gud hadde makt over fjell og daler, elver og kilder, og at han styrte solen, skyene og alle naturkreftene. AoO3 28.3
Gjentatte ganger sendte Herren trofaste budbærere for å advare kon-gen og folket, men uten resultat. Forgjeves prøvde de inspirerte budbærere å hevde Herrens rett til å være Israels eneste Gud, og fremme de lover som han hadde gitt dem. Folk ble revet med av det praktfulle oppbud og de fengslende ritualer i avgudsdyrkelsen. De fulgte kongens og hoffets eksempel og kastet seg ut i den sanselige gudsdyrkelsens berusende, nedverdigende gleder. 1 sin blindhet og dårskap forkastet de Gud. Det lyset som Gud hadde gitt dem, var blitt mørke. Gullet hadde mistet sin glans. AoO3 28.4
Hvor var det blitt av Israels herlig-het? Aldri før hadde Guds utvalgte folk sunket så dypt i frafall. Der var fire hundre og femti Ba’al-profeter og fire hundre Asjera-profeter.’O Bare Guds mirakuløse kraft kunne redde nasjonen fra fullstendig undergang. Israel hadde valgt å forkaste Gud. Likevel elsket Herren dem som var blitt ledet ut i synd. Nå ville han sende en av sine største profeter som skulle føre mange tilbake til sine fedres Gud. AoO3 29.1