Alfa og Omega 3

Ulykke truer nasjonen

I førti år skulle Jeremia komme til å vitne for folket om sannhet og rett-ferd. I en tid da frafallet var uten sidestykke, skulle han i liv og karakter vitne om hva det vil si å tjene den sanne Gud. Han skulle være Herrens talerør under de fryktelige beleiringer som Jerusalem ville bli utsatt for. Han skulle forutsi at Davids hus ville falle, og at Salomos vakre tempel ville bli ødelagt. AoO3 199.3

Selv når Jeremia ble innesperret på grunn av sine fryktløse uttalelser, skulle han fortsatt tale klart mot syn-den selv i de høyeste kretser. Han skulle bli foraktet og forkastet av mennesker og til sist oppleve at hans egne profetier om den truende straf-fedommen gikk bokstavelig i oppfyl-lelse. Han ville også oppleve den sorg og elendighet som kom da den domfelte byen ble ødelagt. AoO3 200.1

Men midt i den ulykken som landet ble kastet ut i, fikk Jeremia ofte se forbi den nødssituasjonen de gjennomlevde, til de herlige fremtidsutsikter da Guds folk ville bli utfridd fra fiendeland og igjen komme tilbake til Sion. Han så frem til den tiden da Gud ville fornye sitt paktsforhold med dem. «Selv skal de være som en vannrik hage og ikke lenger lide nød.» ³ AoO3 200.2

Jeremia skrev selv om sitt kall til profetgjerningen: «Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg legger mine ord i din munn. Jeg setter deg i dag over folk og riker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte sund, bygge og plante.»» ⁴ AoO3 200.3

Vi bør være takknemlige fordi det også står «bygge og plante». Disse ordene var en forsikring til Jeremia om at Herren ville bygge opp igjen og helbrede. I årene fremover skulle han komme med strenge budskaper. Fryktløst skulle han profetere om plutselige straffedommer. Fra Sinea-slettene skulle «ulykken slippes løs over alle som bor i landet». Herren sa: «Da vil jeg dømme dem for all deres ond-skap, fordi de vendte seg bort fra meg.» ⁵ Men sammen med disse bud-skapene skulle profeten bringe for-sikring om tilgivelse til alle som vendte om fra sine onde gjerninger. AoO3 200.4