Alfa og Omega 3

29—Jeremia — profet i en krisetid

Jeremia var en av dem som hadde hå-pet at den åndelige vekkelsen som fulgte etter reformasjonen som Josjia satte i verk, skulle vare. Gud kalte ham til profetgjerningen mens han enda var ganske ung. Det skjedde i Josjias trettende regjeringsår. Jeremia tilhørte det levittiske presteskapet og var blitt opplært i den hellige gjerningen helt fra sin barndom. I de lykkelige årene mens han utdannet seg til prestegjerningen, ante han ikke at han fra fødselen var helliget «til profet for folkene». Da Guds kall kom til ham, ble han overveldet fordi han følte seg uverdig. «Å, Herre Gud,» utbrøt han, «jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung.» ¹ AoO3 199.1

Gud så at den unge Jeremia ville røkte sin gjerning med troskap og stå fast på sannhet og rett på tross av kraftig motstand. Som barn hadde han vist at han var til å stole på, og nå skulle han døye hard motgang som en god korsets stridsmann. Herren sa til sin utvalgte budbærer; «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg.» «Men du skal spenne beltet om livet og stå fram og tale til dem alt det jeg befaler deg. Du skal ikke være redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem. Se, jeg gjør deg i dag til en fast borg, til en jernstøtte og en bronsemur mot hele landet, mot konger og stormenn i Juda, mot prestene og folket i landet. De skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og berge deg, lyder ordet fra Herren.» ² AoO3 199.2