Alfa og Omega 2

En hær på 300 mann

Etter denne oppmuntringen drog Gideon ut med hæren for å ta kampen opp mot fienden. Nå hadde alle midjanittene, amalekittene og andre stammer i øst samlet seg. De satte over Jordan og slo leir på Jisre’elsletten. Gideon hadde bare 32000 mann, og spredt ut foran seg hadde han den umåtelige fiendehæren. Da sa Herren til ham: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på så mange. Ellers kunne Israel briske seg mot meg og si: Jeg har berget meg med min egen hånd! Rop nå ut så folket hører det: Den som er redd og engstelig, kan snu og dra hjem igjen fra Gilead-fjellet.» De som ikke var villige til å trosse farer og vanskeligheter, eller som var opptatt av verdslige interesser og derfor ikke kunne gå helhjertet inn for Guds sak, ville ikke gjøre Israels hær sterkere. I virkeligheten ville de svekke den. AO2 138.1

Det var en lov i Israel at før hæren gikk til kamp, skulle følgende kunngjøring sendes ut: «Er det noen som har bygd seg et nytt hus, men ikke innviet det ennå, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal innvie huset om han faller i krigen. Er det noen som har plantet en vingård, men ennå ikke tatt den i bruk, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta vingården i bruk om han faller i krigen. Og er det noen som har forlovet seg med en kvinne, men ennå ikke giftet seg med henne, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal gifte seg med henne om han faller i krigen.» Videre skulle tilsynsmennene kunngjøre for folket: «Er det noen som er redd og motløs, kan han dra hjem igjen, for at ikke hans våpenbrødre skal miste motet likesom han.» ⁶ AO2 138.2

Gideon hadde unnlatt å sende ut denne kunngjøringen fordi hæren hans var så liten sammenlignet med fienden. Derfor ble han ytterst forbauset da han fikk vite at den tvert imot var for stor. Men Herren så stoltheten og vantroen hos sitt folk. Riktignok hadde de villig møtt frem da Gideon kom med sin flammende oppfordring. Men mange ble grepet av frykt da de så midjanittenes veldige hær. Når seieren var vunnet, ville disse ha tatt æren til seg selv i stedet for å takke Herren. AO2 138.3

Gideon gjorde som Herren sa. Det var med tungt hjerte han så at 22 000, eller mer enn to tredjedeler av hæren, drog hjem. Igjen kom Herrens ord til ham: «Ennå er det for mye folk. La dem gå ned til vannet, så skal jeg skille ut noen for deg der. Hver den som jeg sier du skal ta med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier du ikke skal ta med deg, han skal ikke gå med deg.» AO2 138.4

Da folket ble ført ned til vannet, trodde de at de skulle gå til angrep straks. Noen få tok i farten litt vann i hånden og drakk mens de gikk videre. Men nesten alle la seg på kne og gav seg i ro og mak til å drikke av bekken. De som tok litt vann opp med hånden, var bare tre hundre av ti tusen. Disse ble utvalgt mens resten fikk dra hjem. AO2 139.1

Mennesket blir ofte satt på prøve med de enkleste midler. De som i farens stund var mest opptatt med å tilfredsstille sin egen trang, var ikke de mest pålitelige i et knipetak. Gud har ingen plass i sitt verk for den dorske og nytelsessyke. Han valgte de få som ikke lot sine egne ønsker hindre dem i å gj øre sin plikt. De tre hundre utvalgte eide ikke bare mot og selvkontroll. De var også troens menn. De hadde ikke gjort seg urene med avgudsdyrkelse. De lot Gud lede, og han ville bruke dem til å utfri Israel. Fremgang avhenger ikke av kvantitet. Gud kan frelse ved hjelp av få like så vel som ved mange. Han blir ikke så mye æret ved de store tall som ved den holdning hans tjenere viser. AO2 139.2