Alfa og Omega 2

En djerv kriger

Gideon var sønn av Joasj og tilhørte Manasse-stammen. Slekten som denne familien tilhørte, hadde ikke noen lederstilling i folket, men familien til Joasj utmerket seg ved sitt mot og sin rettskaffenhet. Om hans tapre sønner er det sagt at de «så ut som kongesønner». Han mistet alle sønnene så nær som én i kampen mot midjanittene. Men han hadde til gjengjeld satt skrekk i invasjonshæren. AO2 135.5

Gud kalte nå Gideon til å utfri folket. Han holdt nettopp på med å treske hvete. Han hadde gjemt unna litt korn, men våget ikke å treske det på det vanlige treskegulvet. Derfor gikk han ut til et sted i nærheten av vinpressen. Det var enda lenge til druehøsten, og derfor var det ingen som ofret noen tanke på vingårdene. Mens Gideon arbeidet stille og ubemerket, tenkte han med sorg på forholdene i Israel og funderte på hvor-dan folket kunne bli befridd for undertrykkernes åk. AO2 135.6

Plutselig viste «Herrens engel» seg for ham og sa: «Herren er med deg, du djerve kriger.» Gideon svarte: «Hør på meg, herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette hendt? Hvor skjer det nå slike under som våre fedre har fortalt oss om? De sa at det var Herren som førte dem opp fra Egypt. Men nå har Herren forkastet oss og gitt oss i hendene på midjanittene.» Engelen svarte: «Gå av sted, så sterk som du er, og berg Israel ut av midjanittenes hånd! Er det ikke jeg som sender deg?» Gideon ønsket et tegn på at den som snakket med ham, var paktens engel som i tidligere tider hadde kjempet for Israel. Engler fra Gud hadde en gang stanset og samtalt med Abraham, og de hadde vært hans gjester. Nå bad Gideon den himmelske budbæreren om å være hans gjest. Han skyndte seg bort til teltet, og av sitt knappe forråd stelte han i stand et kje og usyrede kaker som han satte frem for ham. Men engelen sa: «Ta kjøttet og de usyrede brød, legg det på berget der og hell suppen over!» Gideon gjorde det han ble bedt om, og na fikk han det tegnet han ønsket. Engelen rørte ved kjøttet og kakene med staven han holdt i hånden. Straks slo en flamme ut fra steinen og fortærte det. Dermed forsvant engelen. AO2 136.1

Joasj, far til Gideon, tok del i sine landsmenns frafall. Han hadde bygd et stort alter for Ba’al i Ofra der han bodde. Dit kom innbyggerne i byen for å tilbe. Nå fikk Gideon pålegg om å ødelegge dette alteret, og i stedet bygge et alter for Herren på klippen der kjøttet var blitt fortært. Her skulle han så bringe et offer. AO2 137.1

Denne spesielle tjenesten var overlatt til prestene og måtte bare foregå ved alteret i Sjilo. Men han som hadde innstiftet offertjenesten, og som alle ofrene pekte frem til, hadde også myndighet og makt til å endre forskriftene. Israels frigjøring skulle innledes med en høytidelig protest mot Ba’al-dyrkelsen. Gideon måtte ta kampen opp mot avgudstilbedelsen før han kunne dra i krig mot folkets fiender. AO2 137.2

Gideon gjorde nøyaktig som Gud hadde sagt. Han var klar over at han ville møte motstand hvis han prøvde å utføre det åpenlyst. Derfor gjorde han alt i hemmelighet. Med hjelp av sine tjenere gjennomførte han oppdraget i løpet av en eneste natt. Stort var raseriet blant mennene i Ofra da de neste morgen kom for å tilbe Ba’al. De ville ha tatt Gideon av dage hvis ikke Joasj, som hadde hørt om engelens besøk, hadde tatt sønnen i forsvar. Joasj sa til dem: «Vil dere stri for Ba’al og hjelpe ham? Den som kjemper for Ba’al, skal dø før det blir morgen igjen. Dersom han er gud, kan han stri for seg selv, siden hans al-ter er revet ned.» AO2 137.3

Hvordan kunne Ba’al beskytte dem som bad til ham, dersom han ikke var i stand til å forsvare sitt eget alter? Alle tanker på hevn mot Gideon ble oppgitt. Og da han blåste i krigsbasunen, var mennene fra Ofra blant de første til å fylke seg omkring ham. Han sendte ilbud til Manasse, sin egen stamme, og likeså til Asjer, Sebulon og Naftali, og alle stilte opp. AO2 137.4

Men Gideon våget ikke å stille seg i spissen for hæren uten enda et bevis på at Gud hadde kalt ham til denne oppgaven, og at han ville være med ham. Derfor bad han: «Er det så at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt, så legger jeg denne ullen som nylig er klipt, her på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt.» AO2 137.5

Om morgenen var ullen våt, mens gresset var tørt. Men nå våknet det en ny tvil hos ham, for ullen har den egenskap at den absorberer fuktigheten som finnes i luften omkring. Derfor var denne prøven kanskje ikke helt avgjørende. Så bad han om at det motsatte måtte skje, og at hans forsiktighet ikke måtte vekke Guds mishag. Gud oppfylte bønnen hans. AO2 137.6