Alfa og Omega 2
Straffen rammer midjanittene
Gud straffet Israel fordi de hadde latt seg forføre av midjanittene. Men de som hadde fristet dem, skulle også rammes av Guds rettferdige dom. Amalekittene som hadde angrepet israelittene ved Refidim og overfalt baktroppen, spesielt dem som var svake og trette, ble straffet først etter lang tid. Men midjanittene som hadde fristet dem til å synde, ble hurtig straffet fordi de var langt farligere fiender. «Ta hevn over midjanittene for det de har gjort mot israelittene,» var Guds befaling til Moses. «Siden skal du gå til dine fedre.» Dette oppdraget ble straks utført. AO2 56.2
Fra hver av stammene ble det valgt tusen mann som ble sendt ut under ledelse av Pinhas. «De gikk til kamp mot Midjan, som Herren hadde befalt Moses. ... Blant dem som falt i slaget, var også Midjans konger. ... Også Bileam, Beors sønn, drepte de med sverd.» 2 Etter pålegg fra Moses drepte de også de kvinnene som soldatene hadde tatt til fange. De hadde størst skyld og var de farligste av Israels fiender. AO2 56.3
Slik døde de som hadde lagt opp onde råd mot Guds folk. I Salmenes bok sies det på denne måten: «Folkeslag sank i den graven de grov, deres føtter ble fanget i garnet de spente ut.» «Herren vil ikke forkaste sitt folk og ikke svikte sitt arveland. For rett skal igjen bli rett.» Når menneskene «rotter seg sammen mot rett-skafne menn», da vil Herren la «deres urett ramme dem selv og utrydder dem for deres ondskap».3 AO2 56.4
Da Bileam ble hentet for å forbanne Israel, var han ikke i stand til å skade dem med alle sine trolldomskunster, for i Herrens øyne var det «ingen ondskap å se i Jakob, ingen ulykke i Israel».4 Men da de overtrådte Guds lov, idet de gav etter for fristelse, stod de ikke lenger under hans beskyttelse. AO2 56.5
Når Guds folk trofast holder hans bud, kan det sies om dem: «Det er ingen som driver med spådom i Jakob, ingen som tar varsel i Israel.» Derfor bruker Satan hele sin makt og alle sine kunstgrep for å få dem til å synde. Hvis de som bekjenner seg til å ta vare på Guds lov, selv overtrer den, skiller de seg fra Gud og vil ikke kunne stå seg mot sine fiender. AO2 56.6
Israelittene kunne ikke overvinnes av midjanittenes våpen eller trolldomskunst, men de ble et bytte for skjogene i landet. En slik makt kan kvinner utøve for å fange og ødelegge mennesker når de tjener Satan. «Mange har hun gitt banesår, tallrike er de hun har felt.» 5 Det var slik Sets etterkommere ble lokket bort fra rett-ferdighetens vei, og den hellige slekt ble fordervet. Slik ble også Josef fristet. På den måten forrådte Samson sin styrke og lot Israels vern falle i hendene på filisterne. Her var det også David snublet og falt. Salomo, den viseste blant konger, som Gud tre ganger kalte den elskede, ble slave av sin egen lidenskap og ofret sin rettvishet til den samme fortryllende makt. AO2 57.1
«Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» 6 AO2 57.2
Satan kjenner menneskehjertet ut og inn. Han har gransket det i tusener av år og kjenner svakhetene i alle menneskers natur. Han har påvirket slekt etter slekt for å felle de sterkeste menn, fyrstene i Israel, med de samme fristelser som viste seg så virkningsfulle ved Ba’al-Peor. Langs alle strender ved tidens hav ligger vrakene av dem som led skibbrudd på grunn av sanselig begjær. AO2 57.3
Etter hvert som vi nærmer oss tidens slutt, og Guds folk står på gren sen til det himmelske Kanaan, vil Satan fordoble sine anstrengelser for å hindre dem i å dra inn i løftets land. Han legger sine snarer for hvert eneste menneske. Det er ikke bare de uvitende og uskolerte som trenger vern og veiledning. AO2 57.4
Satan vil friste folk i de høyeste po-sisjoner og de helligste embeter. Hvis han kan få dem til å skade sin sjel, kan han ødelegge mange. Han bruker de samme virkemidler som han brukte for tre tusen år siden. Ved hjelp av verdslig vennskap, skjønnhet og sjarme, fornøyelser, tøylesløshet, fest og svir, frister han mennesker til å overtre det sjuende bud. AO2 57.5