Alfa og Omega 2

Farlig begjær

Satan forførte israelittene til umoralsk løssluppenhet før han fikk dem til å dyrke avguder. De som vanærer Guds bilde og tilsøler hans tempel i sin egen person, vil ikke ha noen skrupler med å vanære Gud hvis det bare tilfredsstiller deres egen fordervede lyst. Å gi etter for sanselighet svekker sinnet og nedverdiger sjelen. De moralske og mentale krefter blir avstumpet og lammet ved en tøylesløs tilfredsstillelse av de primitive tilbøyeligheter. AO2 57.6

Det er umulig for den som er blitt slave av sine lidenskaper, å fatte de hellige forpliktelser i Guds lov, verdsette forsoningen eller forstå verdien av en menneskesjel. Godhet, renhet, sannhet, ærbødighet for Gud og sans for det som er hellig — alle de opphøyede følelser og edle ønsker som knytter mennesker til den himmelske verden — brennes opp i begjærets flammer. Sjelen blir mørk og øde, en bolig for onde ånder og «en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler». ⁷ Mennesker som er dannet i Guds bilde, blir trukket ned på dyrets nivå. AO2 57.7

Israelittene ble forledet til å overtre Guds lov. De ble rammet av straffedommer fordi de hadde samkvem med avgudsdyrkere og tok del i deres fester. AO2 58.1

Også i dag tilskynder Satan Kristi etterfølgere til å omgås ugudelige mennesker og ta del i deres forlystelser. På den måten lykkes det for ham å lokke dem til synd. Derfor sier Herren: «Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent!» ⁸ Nå som før krever Gud at hans folk skal ta avstand fra verdens seder, skikker og levemåte. Bare når de trofast retter seg etter undervisningen i hans ord, kan dette skje. Ellers er det umulig. AO2 58.2

Israels folk ble advart mot å blande seg med hedningene. Men Guds folk i dag har fått like direkte og utvetydige forbud mot å ta etter de ugudeliges holdning og skikker. Det er til oss Kristus taler når han sier: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærlighet til Faderen i seg.» «Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.» ⁹ AO2 58.3

Kristi etterfølgere skal holde seg atskilt fra syndere, og bare ha samkvem med dem når de har anledning til å gjøre dem noe godt. Vi kan ikke være forsiktige nok når det gjelder å unngå innflytelsen fra slike som trekker oss bort fra Gud. Når vi ber: «Led oss ikke inn i fristelse,» bør vi gjøre hva vi kan for å unngå fristelsen. AO2 58.4

Det var da israelittene hadde fred og trygghet utad, at de ble ledet til å synde. De hadde ikke alltid Gud i tanke, men forsømte å be, og stolte på seg selv. I sin trygghet og nytelsestrang glemte de å holde vakt ved sjelens festning, og nedbrytende tanker fikk innpass. Det var forrædere innenfor murene som ødela prinsippenes festningsverk og forrådte israelittene til Satan. AO2 58.5

Slik prøver Satan fremdeles å ødelegge menneskesinnet. Før en kristen gjør seg skyldig i en åpenbar synd, har det onde fått grobunn i hjertet i lang tid uten at andre har vært klar over det. Sinnet forandrer seg ikke på et øyeblikk fra å være rent og hellig til å bli fordervet og ondt. Vi forvandles ved det vårt sinn er opptatt av. Ved å gi næring til urene tanker kan en person påvirke sinnet slik at han finner behag i synden som han før avskydde. AO2 58.6

Satan benytter alle midler for å gjore lovløshet og last tiltalende. Man kan ikke ferdes i byens gater uten å støte på iøynefallende annonsering av forbrytelser som er skildret i en eller annen roman, eller som skal oppføres på en scene. Sinnet blir fortrolig med synd. Mennesker med en skamløs og nedverdigende livsførsel blir fremhevet i forskjellige ukeblad, og alt som kan vekke lidenskapen, blir skildret på en utfordrende måte. Folk hører og leser så mye om usle forbrytelser at samvittigheten, som en gang var følsom og ville ha avskydd slike skild-ringer, blir forherdet, og de sluker slike ting med begjær. AO2 58.7

Mange av de fornøyelser som er populære i verden i dag, til og med blant bekjennende kristne, fører til samme resultat som de hedenske festene gjorde. Satan benytter de fleste av disse fornøyelsene for å føre mennesker i fordervelsen. AO2 59.1

I århundrer har Satan gjort bruk av scenekunsten for å egge lidenskapene og forherlige lasten. Han benytter også operaen med dens fascinerende opptrinn og fengslende musikk, karnevalsdansen og kortspillet i den hensikt å bryte ned prinsippenes skanser og åpne døren for sanselighet. Alle slags forbrytelser som appellerer til stoltheten og begjæret, og som får mennesket til å glemme Gud og tape de evige interesser av syne, er Satans middel til å legge menneskesjelen i lenker. AO2 59.2

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Dette er vismannens råd. For som en person «tenker i sin sjel, så er han». Hjertet må fornyes av Guds nåde, ellers vil det være nytteløst å prøve på å oppnå renhet i livet. Den som uavhengig av Kristi nåde prøver å oppnå en edel, rettskaffen karakter, bygger sitt hus på sand. Det vil blåse overende i fristelsens stormer. Davids bønn bør bli vår: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og gi meg en ny og stø ånd!» Når vi har fått del i den himmelske gaven, må vi gå videre frem mot fullkommenheten, idet vi «gjennom Guds kraft blir bevart ved troen».¹⁰ AO2 59.3

Men vi må selv gjøre noe for å motstå fristelsen. De som vil unngå å bli et bytte for Satans list, må holde vakt ved alle sinnets innfallsporter. De må Ia være å lese, se eller høre det som vil fremkalle urene tanker. Man må ikke overlate tankelivet til tilfeldighetene, og la det være opptatt med et hvilket som helst tema sjelefienden bringer på bane. AO2 59.4

Apostelen Peter sier: «Spenn derfor beltet fast om livet, vær våkne Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd.» Og Paulus skriver: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» ¹¹ AO2 59.5

Dette krever alvorlig bønn og uopphørlig vaktsomhet. Vi er stadig avhengige av innflytelsen fra Den Hellige Ånd som vil lede våre tanker og venne sinnet til å være opptatt med rene og hellige ting. Vi må også flittig studere Guds ord. «Hvordan kan den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord.» «I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg.» ¹² AO2 59.6

Gud straffet israelittene fordi de syndet ved Ba’al-Peor. Selv om de samme synder kanskje ikke blir straffet like raskt i dag, er gjengjeldelsen ikke mindre uunngåelig. «Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham.» ¹³ Naturen har fastsatt en forferdelig straff for disse forbrytelser, og før eller siden vil straffen ramme enhver overtreder. Det er fremfor alt disse syndene som har ført til at menneskeslekten er blitt så fryktelig degenerert, og til den belastning av sykdom og elendighet som hviler som en forbannelse over verden. AO2 60.1

Menneskene kan nok skjule sine overtredelser for hverandre, men like fullt vil de høste resultatet i form av lidelse, sykdom, svekkelse eller død. Og når livet er slutt, venter dommen og en straff som er evig i sin virkning. «De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike,» men sammen med Satan og de onde englene skal de ha sin del i «ildsjøen» som er «den annen død».¹⁴ AO2 60.2

«Fremmed kvinne har honning på leppen, hennes tunge er glattere enn olje. Men til sist blir hun besk som malurt og kvass som et tveegget sverd.» «Hold deg unna annen manns kone, kom ikke nær hennes dør! Ellers må du gi din ungdoms kraft til andre, dine beste år til en nådeløs herre. Andre får mette seg av det du eier, det du vant med ditt strev, går til fremmedes hus. Da må du stønne i din siste stund, når din kropp og ditt hold tæres bort.» «Hennes hus synker ned til dødsriket, hennes vei fører ned til de døde. De som går inn til henne, vender aldri tilbake, de når ikke fram til livets stier.» ¹⁵ AO2 60.3