Alfa og Omega 2

17/201

Bilenins listige plan

Så vendte Bileam hjem igjen fra sin selvvalgte misjon. Håpet om rikdom og ære hadde slått feil, og han hadde falt i unåde hos kongen. Dessuten visste han at han hadde pådratt seg Guds mishag. Da han kom hjem, hadde Guds Ånd forlatt ham og øvde ikke lenger noen innflytelse over ham. Begjærligheten, som midlertidig var holdt i sjakk, tok nå makten fullstendig. Han var rede til å bruke et hvilket som helst middel for å sikre seg den belønning Balak hadde lovt. Bileam visste at Israels fremgang var avhengig av om de var lydige mot Gud, og at de kunne overvinnes bare hvis de ble forledet til å synde. Han bestemte seg for å sikre seg Balaks gunst ved å vise moabittene hvordan de kunne nedkalle forbannelse over Israel. AO2 50.8

Øyeblikkelig drog han tilbake til Moabs land og la sine planer frem for kongen. Moabittene var overbevist om at så lenge israelittene var tro mot Gud, ville han beskytte dem. Bileams plan gikk ut på å skille Israel fra Gud ved å lokke folket til avgudsdyrkelse. Hvis han kunne få dem til å ta del i den tøylesløse tilbedelsen av Ba’al og Asjera, ville deres allmektige beskytter bli deres fiende. Dermed ville de snart falle som offer for de brutale, krigerske nasjoner omkring dem. Kongen godtok straks planen, og Bileam ble værende der for å hjelpe til med å sette den i verk. AO2 51.1

Bileam så hvordan hans djevelske plan lyktes og at Guds forbannelse rammet Israel. Tusener ble drept som følge av straffedommen. Men den guddommelige rettferdighet som straffet synden i Israel, sparte heller ikke dem som hadde ledet folket ut i fristelse. Bileam ble drept i krigen mellom israelittene og midjanittene. Han hadde hatt en forutanelse om at hans liv snart var slutt, da han sa: «Måtte jeg dø som de rettsindige dor, og til slutt få en lagnad som de!» Men han hadde ikke valgt å leve som de rettsindige, og han fikk samme lodd som Guds fiender. AO2 51.2

Bileams skjebne hadde mange likhetspunkter med det som hendte Judas, og deres natur hadde også mye til felles. Begge forsøkte å tjene både Gud og Mammon, men det mislyktes totalt. Bileam anerkjente den sanne Gud, og bekjente seg endog til å tjene ham. Judas trodde på Jesus som Messias, og sluttet seg derfor til hans følgesvenner. Bileam håpet at han kunne skaffe seg rikdom og verdslig ære ved å tjene Gud. Da det ikke lyktes, snublet han og falt, og det ble hans bane. AO2 51.3

På grunn av sin forbindelse med Jesus ventet Judas rikdom og anerkjennelse i et jordisk rike som han trodde at Messias skulle opprette. Da håpet brast, falt han fra og gikk til grunne. Både Bileam og Judas hadde fått del i et stort lys og spesielle privilegier. Men en eneste synd som de gav næring til, forgiftet hele deres karakter og førte dem i ødeleggelse. AO2 52.1

Det er farlig å gi næring til et ukristelig karaktertrekk. En eneste synd som man kjeler for, vil litt etter litt ødelegge karakteren, og alle edle trekk vil komme under innflytelse av den onde tilbøyeligheten. Hvis samvittigheten er uten beskyttelse på et eneste punkt, og man gir etter for en eneste ond vane, eller bare en enkelt gang forsømmer å oppfylle pliktens krav, svekkes sjelens forsvar, og døren åpnes for Satan til å komme inn og lede oss vill. Vårt eneste vern er å be hver dag av et oppriktig hjerte slik David gjorde: «Jeg fulgte i dine spor og gikk med faste skritt.» 8 AO2 52.2