Alfa og Omega 2

6.—I fiendens leir

Med glad hjerte og fornyet tro på Gud hadde den seierrike israelittiske hær vendt tilbake fra Basan. De hadde allerede lagt under seg et verdifullt landområde, og de var sikre på at de snart skulle erobre Kanaan. Bare Jordanelven lå mellom dem og løftets land. På den andre siden av elven var det en frodig, grønn slette som ble gjennomstrømmet av små elver med vann fra sprudlende kilder. Praktfulle palmetrær kastet skygger over sletten. På vestsiden raget Jerikos tårn og slott. Byen var omgitt av så frodige palmelunder at den ble kalt Palmebyen. AO2 53.1

På østsiden av Jordan, mellom elven og den høysletten de nylig hadde krysset, var det også en slette. Den strakte seg et godt stykke langs elven og var flere kilometer bred. Denne dalsenkningen lå lunt til og hadde et tropisk klima. Her blomstret akasietrærne som hadde gitt sletten navn. Den ble kalt «Sjittim-dalen». Her slo israelittene leir, og i akasielundene langs elvebredden fant de et behagelig hvilested. Men midt i disse behagelige omgivelser skulle de møte en mer dødelig fare enn krigshærer og ørkenens villdyr. Dette landet med de mange naturrikdommer var blitt moralsk fordervet av innbyggerne. AO2 53.2

Under den offentlige Ba’al-dyrkelsen ble de mest nedverdigende og ugudelige scener utspilt. Overalt fantes det steder som var beryktet for sitt avguderi og sin tøylesløshet. Selve stedsnavnene bar vitnesbyrd om hvor ondt og fordervet folket var. Disse omgivelsene øvde en demoraliserende innflytelse på israelittene. De ble fortrolige med umoralske tendenser som var synlige overalt. AO2 53.3