Alfa og Omega 2

Sann storhet

Mange har benyttet Davids fall som unnskyldning for sin egen synd. Men det er få som viser en slik ydmykhet og anger som han. De færreste ville ha båret irettesettelsen og straffen med den samme tålmodighet og sjels-styrke som han viste. Han hadde bekjent sin synd og hadde i årevis forsøkt å gjøre sin plikt som Guds trofaste tjener. Han hadde arbeidet til beste for land og folk, og under hans styre hadde nasjonen oppnådd en styrke og velstand som aldri tidligere. Og han hadde skaffet til veie en stor mengde materialer med tanke på å bygge et gudshus. AO2 311.4

Skulle hele hans livsverk nå ramle i grus? Skulle resultatet av mange års oppofrende innsats, oppfinnsomhet, troskap og statsmannskunst falle i hendene på hans opprørske og forræ- derske sønn som hverken hadde tanke for Guds ære eller Israels velferd? AO2 311.5

Det kunne ha vært fristende for David i hans store nød å ta til motmæle mot Gud. Men han innså at hans egen synd var årsak til vanskelighetene. Profeten Mika gir uttrykk for den holdning som preget David: «Sitter jeg i mørke, er Herren mitt lys. Herrens vrede må jeg bære fordi jeg har syndet mot ham, til han igjen vil føre min sak og sørge for at jeg får rett.» ⁴ Herren sviktet ikke David. AO2 312.1

Denne tiden da David var utsatt for urett og ærekrenkelser av verste slag, men likevel viste en ydmyk, uselvisk og storsinnet holdning, var en av de fineste epoker i hans liv. Aldri hadde Israels konge vært så stor i Guds øyne som da han utadtil opplevde sin største fornedrelse. AO2 312.2

Hvis Gud ikke hadde straffet David for hans synd, men latt ham regjere videre i fred og velstand til tross for at han hadde overtrådt Guds bud, ville kritikerne og de vantro med rette ha brukt hans erfaring i sin fordømmelse av Bibelens religion. Men når Herren lot ham gjennomgå slike prøvelser, viste han at han ikke tolererer eller unnskylder synd. AO2 312.3

Davids erfaring viser Guds hensikt når det gjelder syndens problem. Den hjelper oss til å forstå hans nådige ledelse selv i de hardeste hjemsøkelser. Gud straffet David, men han slo ikke hånden av ham. Så sier Herren: «Hvis de ringeakter mine forskrifter og ikke holder mine påbud, da straffer jeg dem med riset for deres overtredelser, med slag for deres misgjerning. Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, min trofasthet svikter jeg ikke.» ⁵ AO2 312.4