Alfa og Omega 2

Kynisk intrigespill

Kort tid etter at David forlot Jerusalem, rykket Absalom med sin hær inn i byen og inntok Israels festning uten kamp. Husjai var blant de første som bød den nye kongen velkommen. Absalom ble overrasket og glad over at farens gamle venn og rådgiver stilte seg på hans side, og han var sikker på seieren. Hittil hadde han lykkes i sine planer, og i sin iver etter å grunnfeste sin makt og sikre seg folkets tillit, ønsket han Husjai velkommen ved hoffet. AO2 312.5

Absalom hadde en stor hær, men de fleste var ikke krigsvante, for de hadde enda ikke vært i kamp. Akitofel visste at Davids stilling slett ikke var håpløs. Fremdeles hadde David en stor del av folket på sin side. Han hadde veltrente soldater som var lojale, og hæren var under kommando av dyktige og erfarne ledere. Akitofel var også klar over at det ville komme en reaksjon etter den første begeistringen for den nye kongen. Hvis opprøret slo feil, var det mulig at Absalom kunne få i stand en forsoning med faren. I så fall ville Akitofel få det meste av skylden for opprøret og dermed den hardeste straffen, ettersom han var Absaloms rådgiver. AO2 312.6

For å hindre Absalom fra å trekke seg tilbake, tilskyndet Akitofel ham til å gjøre noe som folket umulig kunne godta. Med djevelsk sluhet foreslo denne listige og kyniske intrigemaker at Absalom skulle utøve blodskam i tillegg til opprør. I hele Israels påsyn skulle han ifølge orientalsk skikk forgripe seg på sin fars medhustruer som et uttrykk for at han hadde overtatt kongemakten etter ham. AO2 312.7

Absalom fulgte det skammelige for-slaget, og det som Gud hadde talt til David gjennom profeten, ble dermed oppfylt: «Jeg lar ulykke komme over deg fra din egen ætt. Jeg vil ta konene dine like for øynene på deg og gi dem til en annen mann. ... For du har handlet i det skjulte, men jeg vil la dette skje for øynene på hele Israel midt på lyse dagen.» ⁶ Ikke så å forstå at Gud stod bak denne onde handling, men på grunn av Davids synd grep han ikke inn for å hindre den. AO2 313.1

Akitofel var høyt ansett for sin klokskap, men han var blottet for den visdom som kommer fra Gud. «Frykt for Herren er opphav til visdom.» Hadde han hatt denne visdommen, ville han ikke ha oppfordret til blodskam for å gjennomføre sine forræderske planer. Korrupte mennesker legger sine onde planer som om det ikke fantes en Gud som kunne stanse dem. AO2 313.2

«Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.» Gud gir denne forsikring: «Fordi de ikke ville høre på mitt råd og foraktet alle mine refsende ord, derfor skal de få smake frukten av sin atferd og mettes med det de selv har planlagt. Frafallet koster de troskyldige livet, dårenes trygghet gjør ende på dem selv.» ⁷ AO2 313.3

Da Akitofel på denne måten hadde sørget for sin egen sikkerhet, prøvde han å få Absalom til å gå til øyeblikkelig aksjon mot David. «La meg få velge ut tolv tusen mann. Jeg vil dra ut og sette etter David i natt. Så kommer jeg over ham mens han er trett og motløs, og setter skrekk i ham. Da kommer alle mennene som er med ham, til å flykte; det er bare kongen jeg vil drepe. Hele hæren fører jeg tilbake til deg.» AO2 314.1

Rådgiverne samtykket i denne planen. Hvis den var blitt gjennomført, ville David uten tvil ha blitt drept, om ikke Gud hadde grepet inn for å redde ham. Men en som var klokere enn Akitofel, ledet begivenhetenes gang. «Det var Herren som hadde laget det slik at det gode rådet fra Akitofel ikke ble fulgt. For Herren ville føre ulykke over Absalom.» AO2 314.2

Husjai var ikke blitt innkalt til råd-slagningen, og han ville ikke gå dit på eget initiativ for ikke å bli mistenkt for spionasje. Etterpå informerte Absalom ham om planen til Akitofel fordi han hadde stor respekt for fa-rens rådgiver. AO2 314.3

Husjai innså straks at David ville være fortapt dersom planen ble fulgt. Derfor sa han: «Det er ikke noe godt råd Akitofel har gitt denne gangen.» Og han fortsatte: «Du vet at din far og hans menn er djerve krigere, og at de raser som en binne i skogen når en har tatt ungene fra den. Din far er en gammel stridsmann; han legger seg ikke til ro sammen med hærfolket om natten. Nå holder han seg sikkert gjemt i en hule eller på et annet skjulested.» Han sa videre at Absaloms menn ikke ville ta kongen til fange selv om de forfulgte ham. Og hvis de skulle få et tilbakeslag, ville folkene hans bli mismodige, og det ville skade Absaloms sak, «for hele Israel vet at din far er en kriger, og at det er djerve menn som er med ham». AO2 314.4

Så kom Husjai med et forslag som appellerte til forfengeligheten hos en selvisk person som gjerne ville vise sin makt: «La hele Israel, fra Dan til Be’er-Sjeba, samle seg om deg, tallrikt som sanden ved havet. Dra selv med dem i striden. Når vi så støter på ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, kaster vi oss over ham som når duggen faller på marken. Verken han selv eller en eneste en av de mennene som er med ham, skal bli i live. Og dersom han trekker seg tilbake til en befestet by, skal hele Israel slå rep omkring byen og trekke den ned i dalen, så det ikke fins en stein igjen der den stod.» Da sa Absalom og alle is-raelittene: «Rådet fra Husjai av Arakætten er bedre enn rådet fra Akitofel.» AO2 314.5

Det var en som ikke lot seg lure, men som tydelig forutså hva som ville bli følgen av Absaloms skjebnesvangre feilgrep. Akitofel visste at opprørernes skjebne var beseglet. Han var også klar over at uansett hvordan det ville gå med kongesønnen, var det ikke noe håp for den rådgiveren som hadde påvirket ham til å begå de alvorligste av de forbrytelsene han hadde gjort seg skyldig i. AO2 316.1

Akitofel hadde tilskyndet Absalom til å gjøre opprør, og han hadde oppfordret ham til å begå den mest motbydelige handling for å vanære sin far. Han hadde rådet ham til å drepe David, og hadde endog planlagt hvordan det skulle gjennomføres. Han hadde ødelagt den siste muligheten til forsoning med kongen, og nå hadde Absalom til og med vraket ham til fordel for en annen. AO2 316.2

Akitofel var avindsyk, rasende og dypt fortvilt. Han drog hjem til sin egen by, ordnet med alt i huset sitt, og så hengte han seg. Slik gikk det med en person som nok hadde store talenter, men som ikke søkte råd hos Gud. Satan lokker mennesker med fagre løfter, men til slutt vil de erfare at «syndens lønn er døden». ⁸ AO2 316.3