Alfa og Omega 2

Komplott mot kongen

David hadde begynt å innse de onde følgene av sin føyelighet overfor sønnene. Selv om han holdt av den staute og begavede Absalom, anså han det for nødvendig å vise sin avsky for hans ugjerning, både av hensyn til sønnen selv og til folket for øvrig. Absalom bodde i sitt eget hus i to år, men var fremdeles utestengt fra slottet. Søsteren hans bodde hos ham, og dermed ble han til stadighet minnet om den ubotelige ugjerning hun var blitt utsatt for. AO2 305.1

I folks omdømme var Absalom en helt snarere enn en ugjerningsmann. Han utnyttet denne situasjonen og bestemte seg for å vinne folkets gunst. Hans utseende vakte beundring hos alle som så ham. En så fager mann som Absalom fantes ikke i hele Israel. Ingen ble lovprist som han. Fra hode til hæl fantes det ikke lyte på ham. Det var ikke klokt av kongen å la den ærgjerrige, impulsive og tøy-lesløse Absalom gå for seg selv i to år og ruge over innbilt urett. Da David tillot ham å komme tilbake til Jerusalem, men nektet å ta imot ham på slottet, økte bare folks sympati for ham. AO2 305.2

David kunne ikke fri seg fra tanken på at han selv hadde overtrådt Guds lov, og han syntes å være moralsk lammet. Han viste seg svak og vaklende der han før hadde vært modig og besluttsom, og han hadde heller ikke den samme innflytelsen over folket som før. Alt dette bidrog til å fremme den forkvaklede sønnens hensikter. Ved Joabs mellomkomst fikk Absalom igjen adgang til å møte sin far. Selv om det kom til en slags ytre forsoning, fortsatte han med sitt ærgjerrige intrigespill. Han opptrådte på kongelig vis og hadde vogner og hester og femti mann som løp foran vognen hans. Mens kongen syslet med planer om å trekke seg tilbake, prøvde Absalom på forrædersk vis å vinne folkets gunst. AO2 305.3

Davids passivitet og ubesluttsomhet smittet over på hans underordnede, og forsømmelser og forsinkelser preget rettspleien. Behendig utnyttet Absalom ethvert tilfelle av misnøye til egen fordel. Dag etter dag var denne staselige mannen med kongelig holdning til stede i byporten der en flokk mennesker ventet på å få legge frem sine klagemål og søke oppreisning. Absalom blandet seg med dem, lyttet til klagemålene, viste forståelse for deres problemer og beklaget at øvrigheten var så lite effektiv. AO2 305.4

Når han hadde hørt på klagene fra en israelitt, pleide han å si: «Din sak er både god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.» Og så føyde han til: «Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da kunne alle som hadde en trette eller en sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe dem til å få sin rett.» Når noen kom bort og ville bøye seg for ham, rakte han ut hånden, reiste ham opp og kysset ham. AO2 305.5

De listige antydninger som prinsen kom med, gav næring til misnøyen som spredte seg raskt. Alle var fulle av lovord om Absalom som ble betraktet som tronarving. Folk var stolte av ham og mente at han var fullt ut skikket til en slik verdighet. Etter hvert vokste det frem et ønske om at han skulle overta tronen. På den måten stjal han israelittenes hjerte. Men kongen nærte blind kjærlighet til sønnen og hadde ingen mistanke til ham. David trodde at Absaloms fyrstelige opptreden var for å kaste glans over kongedømmet, og at det var et uttrykk for hans glede over forsoningen. AO2 306.1