Alfa og Omega 2

Til lærdom for oss

Mange som har lest beretningen om Davids fall, har spurt: Hvorfor er dette gjort kjent? Hvorfor har Gud latt verden få vite om denne triste hendelsen i livet til en som stod så høyt i ære? Da profeten irettesatte David, sa han at han hadde gitt Herrens fiender grunn til å spotte. AO2 298.1

Gjennom tidene har vantro mennesker henvist til Davids karakter som hadde denne skamplett, og har uttalt med skadefryd: Så dette er mannen etter Guds hjerte! Slik er kristentroen kommet i vanry, Gud og hans ord er blitt spottet, mennesker er blitt for-herdet i vantro, og mange har dristet seg til å synde under dekke av fromhet. AO2 298.2

Historien om David gir ingen unn-skyldning for synd. Det var mens han fulgte Guds råd, at han ble kalt en mann etter Guds hjerte. Men da han syndet, var dette ikke lenger sant før han på ny angret og vendte om. Guds ord sier tydelig: «Det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.» Gjennom profeten sa Herren til David: «Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne? ... Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, siden du har foraktet meg.» Selv om David angret sin synd, og Herren tilgav og tok imot ham igjen, måtte han høste den forferdelige frukten av det han selv hadde sådd. Dommen over ham og hans hus er et vitnesbyrd om Guds avsky for synden. AO2 298.3

Inntil da hadde Gud skånet David mot å bli et bytte for fiendens onde planer, og hadde grepet direkte inn for å holde Saul i tømme. Men Davids overtredelse hadde endret hans forhold til Gud. Herren kunne ikke på noen måte se gjennom fingrene med urett. Han kunne ikke bruke makt for å beskytte David mot konsekvensene av hans synd, slik han hadde beskyttet ham mot Saul. AO2 298.4

Det skjedde også en stor forandring med David selv. Han var nedbrutt på grunn av synden han hadde begått og de vidtrekkende følger av den. Han følte seg ydmyket i undersåtternes øyne, og hans innflytelse var svekket. Hittil hadde folk betraktet hans fremgang som en direkte føl-ge av samvittighetsfull lydighet mot Herrens bud. Men fordi hans undersåtter hadde fått kjennskap til hans synd, ville de nå føle seg mer fri til å synde. AO2 298.5

Davids myndighet i hans eget hjem og hans krav på sønnenes respekt og lydighet hadde også fått en knekk. Hans egen skyldfølelse fikk ham til å tie når han skulle ha irettesatt dem som syndet, og som hindret ham i å gjøre rett og skjel i sitt eget hus. Hans dårlige eksempel smittet over på sønnene, og Gud grep ikke inn for å avverge følgene. Han lot tingene gå sin gang, og dermed ble David alvorlig tuktet. AO2 298.6

David levde tilsynelatende i fred og ro et helt år etter sitt fall. Det var ingen ytre tegn på Guds mishag. Likevel hang Guds dom over ham. Dommens og gjengjeldelsens dag som ingen anger kunne avverge, nærmet seg raskt og sikkert. Angst og skam skulle komme til å formørke hele resten av hans liv. De som forsøker å redusere sin egen skyld ved å henvise til Davids eksempel, burde lære av denne beretningen at overtredelsens vei er tung. Selv om de i likhet med David vender om fra sin onde vei, vil de også i dette liv erfare at syndens følger er bitre og tunge å bære. AO2 299.1

Det var Guds hensikt at beretningen om Davids fall skulle tjene som en advarsel, slik at endog de som har opplevd de største velsignelser og den høyeste gunst, ikke skulle føle seg sikre eller forsømme å våke og be. Slik har det vært for dem som i ydmykhet har forsøkt å ta imot den un-dervisning Gud ønsket å gi. Fra slekt til slekt har tusener av mennesker på denne måten lært å forstå hvilken fare fristerens makt utsetter dem for. AO2 299.2

Den kjensgjerning at endog David kunne falle, en mann som Gud hadde æret så høyt, har fått dem til å føle mistillit til seg selv. De har innsett at Guds makt alene kan holde dem oppe ved tro. Bevisstheten om at han er deres styrke og sikkerhet, har holdt dem fra å ta det første steg inn på Satans område. AO2 299.3