Alfa og Omega 2

Botssalmer

David begynte å høste frukten av overtredelsen endog før Gud felte sin dom over ham. Han hadde ikke samvittighetsfred. De sjelekvaler han led, kommer klart til uttrykk i en av salmene han skrev: «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner skyld, og som er uten svik i sin ånd! Så lenge j eg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. For din hånd lå tungt pa meg dag og natt. Min livskraft svant som i sommerens hete.» ⁶ AO2 299.4

I en annen salme gir David uttrykk for den anger han følte da Gud refset ham: «Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet, slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet. Gjør meg ren og fri for skyld, og rens meg for min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg.... Rens meg for synd med isop, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø. La meg oppleve fryd og glede, la de lemmer du knuste, få juble! Skjiilditt åsyn for mine synder, og utslett all min skyld! Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd! La meg atter fryde meg over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd! Så vil jeg lære brottsmenn dine veier, og syndere skal vende om til deg. Fri meg, Gud, fra blodskyld — du Gud som er min frelser! Så skal jeg juble over din rettferd.» ⁷ AO2 300.1

I denne salmen skildret Israels konge sin synd, sin anger og sitt håp om tilgivelse ved Guds nade. Den skulle synges i offentlige forsamlinger i nærvær av hoffolk, prester og dommere, fyrster og krigsmenn. Han forsøkte ikke å skjule sin synd, men ville at andre skulle ta lærdom av den sørgelige beretningen om hans fall. AO2 300.2

Davids anger var oppriktig og dyptfølt. Han forsøkte ikke å pynte på det han hadde gjort, og han bad ikke om å bli spart for straffedommen som truet. Han innså hvor grusomt han hadde syndet mot Gud, hvor uren han var blitt, og han følte avsky for sin synd. Det var ikke bare tilgivelse han bad om, men et rent hjerte. AO2 300.3

David gav ikke opp kampen i fortvilelse. I Guds løfter til botferdige syndere fant han bevis for at Gud ville tilgi og ta imot ham på ny: «For slaktoffer ønsker du ikke; kommer jeg med brennoffer, vil du ikke ha det. Nei, offer for Gud er en knust ånd. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.» ⁸ AO2 300.4

David hadde falt, men Gud reiste ham opp igjen. Han var mer i harmoni med Gud og kom i et bedre forhold til sine medmennesker etter sitt fall enn før. I gleden over utfrielsen skrev han: «Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren. Og du tok bort min syndeskyld.... Hos deg kan jeg skjule meg, du bevarer meg fra trengsel og lar frelses jubel lyde omkring meg.» ⁹ AO2 300.5

Mange holder Gud for å være urettferdig fordi han sparte David som hadde syndet så grovt, mens han forkastet Saul for synder som de synes var langt mindre avskrekkende. Men David ydmyket seg og bekjente sin synd, mens Saul avviste irettesettelsen og i stedet forherdet seg. AO2 300.6

En angerfull synder har mye å lære av denne erfaringen i Davids liv. Den utgjør et av de tydeligste eksempler på den kamp og fristelse som mennesker blir utsatt for. Videre er den et eksempel på sann anger overfor Gud og troskap mot Jesus Kristus. Gjennom alle tider har den vært en kilde til trøst og oppmuntring for dem som har falt i synd, og som har vært bøyd under byrden av sin skyld. Tusener av Guds barn som er blitt forledet til synd og har vært på nippet til å gi opp i fortvilelse, har fått mot til å angre og igjen forsøke å leve etter Guds bud, når de er blitt minnet om hvordan Gud godtok Davids oppriktige anger, selv om han måtte lide for sin synd. AO2 300.7

Enhver som tar imot irettesettelse fra Gud, og som i likhet med David ydmyker seg og angrer, kan være sikker på at det finnes håp. Den som i tro tar imot Guds løfter, vil få tilgivelse. Herren vil aldri vise bort et eneste menneske som angrer oppriktig. Han har gitt dette løfte: «Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til Herren, så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.» ¹⁰ AO2 302.1