Alfa og Omega 2

Du er mannen!

Også for nasjonens skyld var det nødvendig at Gud grep inn. Som tiden gikk, ble Davids syndige handlemåte overfor Batseba kjent, og folk fikk mistanke om at han hadde planlagt Urias død. Gud ble vanæret ved dette. Han hadde holdt sin hånd over David og opphøyet ham. Men Davids synd stilte Guds natur i et falskt lys og vanæret hans navn. Det resulterte i at gudsfrykten i Israel avtok og at avskyen for synd ble svekket, mens de som ikke elsket og fryktet Gud, ble enda dristigere i sin overtredelse. AO2 295.1

Profeten Natan fikk beskjed om å oppsøke David og irettesette ham. Det var et ytterst strengt og alvorlig budskap han brakte. Som regel ville det bety den visse død å komme med en slik irettesettelse til en hersker. Likevel uttalte Natan Guds dom uten å nøle, men med så mye himmelsk visdom at den appellerte til kongens hjertelag og samvittighet, slik at han uttalte dødsdommen over seg selv. Profeten henvendte seg til David som var den guddommelig innsatte beskytter av folkets rettigheter, og fortalte ham om et tilfelle av overgrep og urett som krevde oppreisning. AO2 295.2

«Det bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig. Den rike hadde småfe og storfe i mengde; men den fattige hadde ikke annet enn et lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av hans mat, drakk av hans skål, lå i hans fang og var som en datter for ham. En dag fikk den rike mannen besøk av en vandringsmann. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Og han tok den fattiges eneste lam og laget det i stand for gjesten.» AO2 295.3

Kongen ble harm og utbrøt: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal dø! Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste skånsel.» Natan så kongen inn i øynene. Så løftet han hånden mot himmelen og uttalte i dypt alvor: «Du er mannen!» Og så fortsatte han: «Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne?» AO2 295.4

De skyldige kan prøve å skjule sin forbrytelse for mennesker, slik David gjorde. De kan forsøke å hindre at andre ser eller får kjennskap til det onde de gjør. Men «alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for». «For ingenting ergjemt uten at det skal fram, ingenting skjult uten at det skal bli kjent.» ⁵ AO2 295.5

Natan sa til David: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og berget deg fra Sauls hånd. ... Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne. Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus. ... Jeg lar ulykke komme over deg fra din egen ætt. Jeg vil ta konene dine like for øy-nene på deg og gi dem til en annen mann. ... For du har handlet i det skjulte, men jeg vil la dette skje for øynene på hele Israel midt på lyse dagen.» AO2 296.1